Flyåret 2013

Plutselig var vi ved årets slutt, og det er igjen på tide å blogge om hvordan flyåret 2013 har artet seg. Dette året ble definitivt mer begivenhetsrik enn forrige år med hele 34 timer. Det skyldtes en sommer med veldig mye godvær, men også at jeg tok utsjekk på Cessna 172 Skyhawk (C172) og glasscockpit, som krevde sitt av timer. Og ikke minst en svært gøysom lengre tur til Duxford i England med to flykamerater.

Det startet med utsjekk på C172. Siden det tok lang tid å få instruktør, ledig fly og vær til å klaffe, måtte jeg ta årets PFT (periodisk flygetrening) på gode gamle Piper PA-28 for å få satt igang flygingen. Jeg hadde en frist til å få utsjekkene i boks innen vi skulle fly til Duxford i midten av juli, og heldigvis rakk jeg det med 2 ukers margin. Jeg fløy totalt ca. 6 timer før jeg fikk utsjekken (3 touch & go-turer til Rygge med LN-NRF). I tillegg til LN-NRF (uten glasscockpit), fløy jeg én tur med LN-NRO på 1 time for å få glasscockpitutsjekken.

LN-NRF, en av Nedre Romerike Flyklubbs to Cessna 172S.

LN-NRF, en av Nedre Romerike Flyklubbs to Cessna 172S. © 2013 Michael Katz

Glasscockpiten i LN-NRO.

Glasscockpiten i LN-NRO. © 2012 Michael Katz

Det var en del nye ting å bli vant med i C172 kontra PA28, men det gikk raskt å bli vant til dem. Blant annet gjaldt det gass-spaken, som er noe annerledes, og av en eller annen grunn hadde jeg en tendens til å gi gass når jeg vil trekke av gass og omvendt. Men uvanen ga seg etter de to første turene. Siden C172 er et høyvinget fly er den også mer sensitiv til sidevind. Hvis man ikke sørger for å korrigere med balanseror, vil man lettere kunne flippe under landing når vinden tar tak i vingen. Noen ganger glemmer jeg å holde sidevindskorreksjonen også etter at hjulene har tatt bakken, så jeg merket fort denne effekten. :)

Årets desidert mest begivenhetsrike tur gikk som nevnt til Duxford i England, og målet var flyshowet Flying Legends, som bare har fly fra andre verdenskrig eller tidligere på programmet. Turen gikk via Danmark og Nederland på vei til, og på veien tilbake også Tyskland og Sverige. Jeg delte turen med to flykamerater, Ola og Anders, og vi fløy 6 timer hver. Mine legs gikk mellom Aarhus og Groningen, samt over den Engelske kanal mellom Midden-Zeeland og Manston. På veien hjem fløy jeg fra BembridgeIsle of Wight til Lydd, og mellom Bremen og Billund.

Ola og flygeeken fremme i Groningen etter 2 timer og 30 minutters flytur fra Aarhus. Total flytid fra Oslo til Groningen første dag på turen var 4 timer og 45 minutter.

Ola og flygeeken fremme i Groningen etter 2 timer og 30 minutters flytur fra Aarhus. Total flytid fra Oslo til Groningen første dag på turen var 4 timer og 45 minutter. © 2013 Michael Katz

Garmin G1000-kartet viser kryssingen av den Engelske kanalen fra Midden-Zeeland i Nederland til Manston i England. Turen over tok 1 time.

Garmin G1000-kartet viser kryssingen av den Engelske kanalen fra Midden-Zeeland i Nederland til Manston i England. Turen over tok 1 time. © 2013 Michael Katz

Den engelske kystlinjen kommer nærmere og nærmere etterhvert som vi cruiser over kanalen i 1000 fot.

Den engelske kystlinjen kommer nærmere og nærmere etterhvert som vi cruiser over kanalen i 1000 fot. @ 2013 Michael Katz

Suksess! Flygeeken har fulgt i Louis Blériots fotspor, og har krysset den engelske kanalen med en flyvemaskin.

Suksess! Flygeeken har fulgt i Louis Blériots fotspor, og har krysset den engelske kanalen med en flyvemaskin. @ 2013 Michael Katz

Downwind til bane 06R på Duxford Airfield.

Downwind til bane 06R på Duxford Airfield. © 2013 Michael Katz

The Flying Legends har ankommet Duxford etter 2 dager og 8 timers flytid.

The Flying Legends har ankommet Duxford etter 2 dager og 8 timers flytid. © 2013 Michael Katz

Den mest fantastiske opplevelsene på turen må være kryssingen av den Engelske kanal i 1000 fot (pga. lav skybase). Det å cruise rett over skipene i lav høyde, se den Engelske kysten komme nærmere og nærmere og plutselig gå fra belgisk ATC med gebrokkent engelsk til perfekt engelsk på britisk ATC. Se film av turen over den engelske kanal nedenfor.

Det var også veldig, veldig gøy å plutselig fly over grensen til Nederland samme dag og bare drøye 4 timer siden vi forlot Norge. Det var mye mindre krevende å fly i Tyskland, Nederland og England enn vi først regnet med, og ATC var alltid svært hjelpsom (unntatt i Skrydstrup TMA). Vi lærte masse på turen, så kjør på og kom deg ut av Skandinavias lenker om du har sjansen og penger til det!

Jeg skal ikke bable mye mer om denne turen, siden Anders allerede har skrevet to lengre bloggposter om den med masse videoklipp (del 2 her). Fly og les (men les ferdig min først)! :) Om du er sugen på flere bilder, har jeg lagt ut fyldige album fra turen på Google+. Der finner du også et album med bilder fra selve flyshowet.

Luftrommet over London er klasse A, så vi måtte fly godt utenfor. Likevel var det mulig å skimte London sentrum i disen.

Luftrommet over London er klasse A, så vi måtte fly godt utenfor. Likevel var det mulig å skimte London sentrum i disen. © 2013 Michael Katz

På vei over den engelske kanal igjen med redningsvester på hjemturen.

På vei over den engelske kanal igjen med redningsvester på hjemturen. © 2013 Michael Katz

Slettes ikke mangel på nødlandingsplasser over Nederland.

Slettes ikke mangel på nødlandingsplasser over Nederland. © 2013 Michael Katz

NRO takker for seg under avgang på aller siste leg fra Göteborg Säve tilbake til Kjeller.

NRO takker for seg under avgang på aller siste leg fra Göteborg Säve tilbake til Kjeller. © 2013 Michael Katz

Etter Duxford fikk jeg gjennomført to planlagte langturer til, takket være det gode sommerværet. Den første gikk over en helg med kona til Stockholm. Det var hennes første tur i C172, og det skal sies at hun opplevde turen mer behagelig enn med PA28. Egen passasjerdør uten å måtte traske inn oppå vingen, moderne interiør med normale setebelter og god utsikt fra cockpit bidro til det. Vi landet på Bromma flyplass, hvor vi fikk gratis transport til terminalen og tok vanlig flybuss inn til byen. Veldig kjekt! Dessverre har Bromma etter bare noen måneder blitt vesentlig mer GA-fiendtlig, så vi tok turen i grevens tid. En kort film fra landingen på Stockholm Bromma finner du nedenfor

På vei hjem ankom vi Kjeller rett før en kraftig tordenbyge. Over grensen til Norge begynte det å humpe kraftig og det blåste opp mot 15 knop sidevind mens vi landet på Kjeller. Kristin ble litt svett, men heldigvis hadde jeg sidevindstreningen i orden. Hvis jeg skulle gjort noe bedre, måtte det vært å tatt left base leg til bane 12 i stedet for right for å få motvind. Det gikk litt for raskt fra base til finale, og det er greit å ha en godt stabilisert finale i sterk sidevind.

I cruise rett etter avgang på vei til Stockholm

I cruise rett etter avgang på vei til Stockholm. © 2013 Michael Katz

Vi ser rett mot Stockholm sentrum under approach til bane 30 på Stockholm Bromma.

Vi ser rett mot Stockholm sentrum under approach til bane 30 på Stockholm Bromma. © 2013 Michael Katz

Kristin er godt fornøyd med hennes første tur i en Cessna 172.

Kristin er godt fornøyd med hennes første tur i en Cessna 172. © 2013 Michael Katz

Det er godt med et herlig sushimåltid og øl i Gamla Stan etter å ha flydd for egen maskin til Stockholm.

Det er godt med et herlig sushimåltid og øl i Gamla Stan etter å ha flydd for egen maskin til Stockholm. © 2013 Michael Katz

På vei hjem igjen tetter det seg til med Cumulus-skyer etterhvert som vi nærmer oss grensen til Oslo. Her er det er tordenvær på vei.

På vei hjem igjen tetter det seg til med Cumulus-skyer etterhvert som vi nærmer oss grensen til Oslo. Her er det er tordenvær på vei. © 2013 Michael Katz

Hvert år siden jeg tok lappen har jeg forsøkt å få til en flytur til en konsert eller musikkfestival, men har alltid endt opp med å kjøre pga. dårlig vær. Dette året klaffet det derimot fullstendig, og Kristin og jeg dro til Trondheim sammen med en venn av oss (Terje) for å se Within Temptation. Turen over fjellheimen til Værnes gikk unna på drøye 2 timer (en biltur hadde tatt 7-8 timer), så vi tok oss tid til en sightseeingrunde over Trondheim, hvor vi også sirklet over konsertscenen ved Nidarosdomen. Moro å se den fra lufta. Landingen gikk som smurt med 10 knop motvind og et ventende SAS-fly (sorry for at vi forsinket dere med et halvt minutt, kjære 150 SAS-passasjerer). Video av landingen har jeg selvsagt også:

Konserten med Within Temptation var herlig, som alltid. Etter en god natts søvn bar det tilbake til Oslo for enda en konsert med samme band. Terje syntes hans første småflytur var veldig stas, og vi fikk også creds av bandet for vårt valg av transportmiddel. :)

Flygeeken og Kristin med spesiallaget Within Temptation-logo for anledningen på halen til LN-NRF (PS: Logoen ble fjernet før vi tok av).

Flygeeken og Kristin med spesiallaget Within Temptation-logo for anledningen på halen til LN-NRF (PS: Logoen ble fjernet før vi tok av). © 2013 Michael Katz

Metalheads på vei over fjellheimen til Trondheim.

Metalheads på vei over fjellheimen til Trondheim. © 2013 Michael Katz

Konsertscenen i Borggården ser ikke så fryktelig stor ut fra 2000 fot. Her sammen med Nidarosdomen.

Konsertscenen i Borggården ser ikke så fryktelig stor ut fra 2000 fot. Her sammen med Nidarosdomen. © 2013 Michael Katz

Værnes Lufthavn. © 2013 Michael Katz

Værnes Lufthavn. © 2013 Michael Katz

Ruud Jolie i Within Temptation riffer løs under konserten i Trondheim.

Ruud Jolie i Within Temptation riffer løs under konserten i Trondheim. © 2013 Michael Katz

Man ser mye tøft når man er ute og flyr. Blant annet en formasjon av tre Bell 412 som hover-takser inn på rullebanen foran deg. Callsign var Hocus Blue.Man ser mye tøft når man er ute og flyr. Blant annet en formasjon av tre Bell 412 som hover-takser inn på rullebanen foran deg.

Man ser og hører mye tøft når man er ute og flyr. Blant annet en formasjon av tre Bell 412 som hover-takser inn på rullebanen foran deg. Callsign var Hocus Blue. © 2013 Michael Katz

En planespotter knipset oss tilfeldigvis under avgang fra Værnes.

En planespotter knipset oss tilfeldigvis under avgang fra Værnes. © 2013 flyingkab

Der nedi dalen kjører bilene den lange veien tilbake fra Trondheim på minst 7 timer. :)

Der nedi dalen kjører bilene den lange veien tilbake fra Trondheim på minst 7 timer. :) © 2013 Michael Katz

Ellers besto dette flyåret av noen treningsturer hit og dit, samt tre sightseeingturer over Oslo med venner. Dette året har jeg altså fått dekket ytterligere 3 punkter på lista jeg lagde mens jeg tok lappen (Groningen, Stockholm og Billund), så nå er det nesten på tide å lage en ny. :) Allerede nå er det gryende flyturplaner for neste år. Jeg skal en tur til sørvest-USA, og da blir det mest sannsynlig en flytur over Grand Canyon med Cirrus SR20/22, slik Anders allerede har gjort og anbefalt. Muligens skal jeg også på en lengre tur ned i Europa igjen med Anders og Ola. Destinasjon er dog ikke 100% bestemt enda. :)

2012 – En oppsummering

Så hva gjorde jeg flyåret 2012? Det ble ikke så mange flytimer som jeg håpet på, litt pga. uheldig vær og litt pga. sparing til bolig. Uansett, 16 timer flyging er bedre enn ingen flyging. :) Året startet med to flyturer i Melbourne, Australia da jeg var der i mars/april. Der fikk jeg både testet ut stor trafikkert småflyplass og skyskraperflyging. Jeg har tidligere skrevet om disse turene i en annen bloggpost.

Da jeg omsider kom hjem til Norge var jeg ivrig på å få PFT’en i boks, siden det allerede var blitt nærmere mai og flysesongen var godt i gang. Jeg tok derfor ikke Cessna 172-utsjekken samtidig med PFT som jeg opprinnelig hadde tenkt. PFT’en ble godkjent etter bare én treningstur til Rygge, så flykunnskapene satt fremdeles godt. Jeg brukte hele starten av sommeren til å få ordnet utsjekk på Cessna 172, men både dårlig vær og mangel på instruktører gjorde at jeg aldri kom igang. Så jeg valgte å spare moroa til PFT 2013.

Selv om jeg ikke fikk prøve meg på Cessna 172, gjorde jeg mye annet gøy i 2012. Etter PFT’en fikk jeg avtalt en instruktørtur til Reinsvoll, som jeg aldri hadde fått sjansen til å dra til i løpet av utdannelsen, for å trene på kortbane og grusbane. Reinsvoll er bare 600 m lang og har en del hindringer foran tersklene, noe som gjør den til en ypperlig treningsplass for kortbane. Det var veldig gøy å komme lavt inn over trærne inn mot bane 34, og ved landing på bane 16 måtte innflygingen være på skrå pga. en ås rett foran terskel. Grusbanen var satans humpete under utrulling for take-off. Det føltes nesten som om skranglete LN-DAX skulle knekke sammen, selv om jeg visste at det ikke ville skje. :)

Turen til Reinsvoll var egentlig for å bli trygg nok til egen tur på flystripe uten asfalt. Valget falt på Fjällbacka rett over grensen til Sverige, en knapp time fra Kjeller. Flystripen er 800 m gress, er relativt bred og har få hindere i begge baneretninger, altså en fin gressbane å begynne med. Da vi landet der, var det ikke en annen sjel i sikte. Kristin, LN-MTJ og jeg hadde kun selskap av en parkert traktor og en rautende ku. :) De som eier Fjällbacka Flygfält er så snille at de har tre sykler til utlån, så vi tok en sykkeltur til det idylliske tettstedet Fjällbacka, hvor vi tok oss en $100-matbit på en lokal restaurant mens vi nøt skjærgårdslivet. Fjällbacka Flygfält kommer høyt på lista over de beste flyplassene jeg har reist til med småfly. Anbefales sterkt!

Fjällbacka flygält.

Fjällbacka flygält. © 2012 Michael Katz

Fjällbacka flygfält har en veldig velholdt gressbane.

Fjällbacka flygfält har en veldig velholdt gressbane. © 2012 Michael Katz

LN-MTJ flørter med den lokale traktoren, mens vi sykler inn til Fjällbacka.

LN-MTJ flørter med den lokale traktoren, mens vi sykler inn til Fjällbacka. © 2012 Michael Katz

Skjærgårdsidyll i Fjällbacka.

Skjærgårdsidyll i Fjällbacka. © 2012 Michael Katz

Så hvordan skulle man toppe Fjällbacka. Vi prøvde oss på Trysil som nettopp hadde fått 800 m asfalt. Etter å ha tatt snarveien gjennom Gardermoen CTR, havnet vi i en bitteliten regnskur rett nord for Starmoen. Deretter suste vi gjennom en stor regnbue, noe Kristin syntes var fryktelig artig. Et glimrende eksempel på de små gledene man får med småfly. :) Trysil flyplass ligger midt i svarte skogen, og det var ikke akkurat mye å finne på. Vi hadde tatt med engangsgrill, så vi endte opp med å bare spise $100-grillpølser på flyplassen med LN-MTJ pent parkert i bakgrunnen.

Flygeeken med samboer'n på flytur til Trysil for å grille pølser.

Flygeeken med samboer’n på flytur til Trysil for å grille pølser. © 2012 Michael Katz

Trysil flyplass med rykende fersk asfalt.

Trysil flyplass med rykende fersk asfalt. © 2012 Michael Katz

Kristin og den smale stripen på flyplassen i Trysil.

Kristin og den smale stripen på flyplassen i Trysil. © 2012 Michael Katz

Den siste turen i 2012 var i august. Jeg hadde lenge lovet min far en tur opp med småfly. Sist gang han fløy småfly var så langt tilbake som i 1968, så det var jammen på tide igjen. Faren min er Saab-eier, så hvorfor ikke dra til Trollhättan for å titte på Saab-museet. Det var strålende vær og lite vind, og turen med LN-NAR tok en snau time via en høyde på 7500 ft. Det som er så fint med Sverige er at man får lande på flyplassene der utenom åpningstiden. Og som en ekstra bonus slapp vi attpåtil landingsavgiften, siden vi ikke kom i åpningstiden. På Trollhättan flyplats ble vi møtt av hyggelige folk i den lokale flyklubben, som tilbød å kjøre oss til Saab-museet (i en Volvo). Landingen på Trollhättan gikk rolig for seg og var bløtere enn bløtest, så jeg skremte heldigvis ikke faren min fra å ta turen hjemover igjen også. :)

Min fars første småflytur siden 1968.

Min fars første småflytur siden 1968. © 2012 Michael Katz

Trollhättan flygplats sett fra nord.

Trollhättan flygplats sett fra nord. © 2012 Michael Katz

Flygeeken på Trollhättan flygplats.

Flygeeken på Trollhättan flygplats. © 2012 Michael Katz

På Saab-museet i Trollhättan.

På Saab-museet i Trollhättan. © 2012 Michael Katz

Turer jeg hadde planlagt men ikke fikk tatt pga. værhindring: Flytur til Metaltown-festivalen i Göteborg, flytur til Nightwish-konsert i Trondheim, date i Røros med kjæresten og vennetur til Klanten. Vi får ta dem i 2013 i stedet. :)

Norsk pilot på eventyr i Melbourne

I april i år var jeg i 1 måned på min tredje Australia-reise til Melbourne hvor søsteren min bor. Samtidig benyttet jeg anledningen til å ta et par flyturerer over metropolen. Melbourne har en stor og meget trafikkert småflyplass som heter Moorabbin Airport med hele 5 rullebaner, et senter for mange flyskoler. Jeg valgte meg ut en mindre flyskole som het Oasis Flight Training, siden de hadde samme flytype jeg til vanlig flyr, Piper PA-28 Warrior II.

Piloten og de to passasjerene, Ariel og Kristin.

Piloten og de to passasjerene, Ariel og Kristin. © 2012 Michael Katz

Moorabbin Airport med sine fem rullebaner sett fra right downwind til bane 17R.

Moorabbin Airport med sine fem rullebaner sett fra right downwind til bane 17R. © 2012 Michael Katz

Begge turene hadde jeg med min samboer Kristin, og på den andre turen var også min nevø Ariel med, hans andre småflytur (den første hadde han med meg i desember 2011 fra Kjeller). I tillegg var instruktør Scott med. Scott tok seg av prosedyrer og radio, mens jeg gjorde resten. På den første turen tok vi først et par runder rundt skyskraperne i downtown Melbourne, før vi dro tilbake og tok 5 landingsrunder på 17R. Den andre turen var stort sett lik, men uten landingsrunder.

1500 fot over bakken og 500 fot over høyeste skyskraper.

1500 fot over bakken og 500 fot over høyeste skyskraper. © 2012 Michael Katz

Instruktør Scott tar seg av radiokommunikasjon, mens flygeeken flyr flyet.

Instruktør Scott tar seg av radiokommunikasjon, mens flygeeken flyr flyet. © 2012 Michael Katz

Det var en spesiell opplevelse å fly i Melbourne. Spesielt det å fly rundt skyskrapere er noe man ikke kan oppleve i Norge. Touch & go på Moorabbin Airport var også noe utenom det vanlige med andre småfly som landet og tok av rett til venstre for meg på den parallelle rullebanen. Og ikke minst, endeløst med tettbebyggelse så langt øyet kunne se. En nødlanding her ville blitt en stor utfordring, og instruktøren hadde ikke noe godt svar på hvilke steder som egnet seg. Litt lenger ned på siden har jeg lagt til en videosnutt fra hver tur.

Melbourne beach med utsikt mot Mornington-halvøya.

Melbourne beach med utsikt mot Mornington-halvøya. © 2012 Michael Katz

Flygeeken flyr over Melbourne.

Flygeeken flyr over Melbourne. © 2012 Michael Katz

Før jeg dro til Australia søkte jeg om australsk godkjennelse av mitt JAR FCL-sertifikat, i form av en Special Pilot License (SPL). Med en SPL kan man fly som normalt i Australia med det norske sertifikatet etter at man har tatt en klubbutsjekk. Det var en lang og tungvinn søknadsprosess med sikkerhetsklarering for å få sertifikatet, og jeg skal ikke skrive om den i detalj her (men kanskje kommer det en ny bloggpost om det senere). Den korte historien: Sertifikatet kom ikke i posten før jeg var tilbake fra Melbourne (selv om jeg søkte i tide), så jeg fikk ikke bruk for den.

Uansett hadde jeg for liten tid i Melbourne til å kunne lære meg nok om luftromsstruktur, prosedyrer og radio for å fly alene. SPL-sertifikatet er gyldig så lenge mitt norske sertifikat er gyldig, dog sikkerhetsklareringen varer bare i 5 år før den må fornyes. Mest sannsynlig er jeg tilbake i Melbourne før det har gått 5 år, men jeg kommer nok til å velge en mindre flyplass utenfor Melbourne neste gang for at en klubbutsjekk skal gå fortere.

Og vips kan jeg krysse av enda en destinasjon fra lista mi. 7 igjen! :)



Om

Jeg har vært flygeek store deler av livet. Akkurat når interessen kom vet jeg ikke, men det kan ha vært fra og med jeg ropte "nå kræsjer vi" under landing med rutefly som 5-åring eller når jeg startet å spille Flight Simulator 4.0 som 8-åring. Men man kan ikke fly flysimulator resten av livet som flygeek. Den ultimate dyrking av flyinteressen når man ikke har penger til profesjonell flyutdanning er PPL-A, Private Pilot License for motorfly. Bloggen forteller min vei mot å bli pilot fra første flytime til oppflygingen.

Twitter

Siste tweets

RSS Test-strøm

  • En feil oppstod, og strømmen er antagelig nede. Prøv igjen senere.

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 117 andre følgere

%d bloggers like this: