Sjekklister og G-krefter

Andre og siste solonavigasjonstur skal være litt lenger enn normalt. Kravet er at den varer minst 2.5 timer, går over minst 150 nautiske mil og har full stopp på to fremmede flyplasser. Jeg trodde jeg skulle til Kristiansand på denne turen, men slik ble det ikke. Det var blitt senhøst, og da kan været variere stort mellom Østlandet og Sørlandet. I tillegg ligger Kristiansand ved kysten, og det skal da ikke mye til før vindgrensen for soloflyging er nådd. Så det var sikrest å velge blant destinasjoner nærmere Kjeller, selv om det selvfølgelig hadde vært veldig gøy å fly til Kristiansand. Men det får jeg ta en annen gang. :) Valget falt på Fagernes via Hamar. Begge steder jeg hadde vært før, men å reise såpass langt alene var nytt og spennende.

Under walk-around så jeg det var kommet et svært tynt lag med rim på flyets overflate. David sa at det ville forsvinne når jeg kom opp i lufta, men at jeg likevel skulle pusse det vekk. Det var lettere sagt enn gjort. Fille funket dårlig, så jeg endte opp med å bruke grovt papir. Kanskje ikke det mest ideelle verktøyet til formålet, men jeg fikk mesteparten vekk etter noen minutters pussing. *tørke svette* Men da jeg gikk ut av flyet igjen etter å ha takset til fuelpumpa var rimlaget tilbake igjen. Jada, det måtte så være. Fra run-up og ut på rullebanen hadde jeg havnet bak Odd og en helt fersk elev i LN-NAR. Masse nøling og ufullstendig fraseologi på radioen. Kjenner meg igjen fra jeg var helt fersk, og det er rart å se hvor langt jeg har kommet på så kort tid. :)

Under take-off oppdaget jeg at dørfestet i taket ikke var festet. Det førte ikke til annet enn at det ble en smule kaldt, så jeg gjorde meg ferdig med den mest arbeidskrevende perioden fram til Sørum før jeg forsøkte å lukke den. Endelig var alt bra tenkte jeg, men jommen var også dørfestet til døren på andre siden heller ikke festet skikkelig. Den lot jeg være fram til Hamar. Etter å ha fått kontakt med Oslo Approach fikk jeg vite at QNH for Gardermoen var på 1002, som jeg satte umiddelbart på høydemåleren. Men jeg måtte skru noe sinnsykt langt for å komme til 1002, så jeg tenkte jeg kanskje hadde stilt inn på feil høyde da jeg var på bakken. Det føltes dog veldig rart ut at jeg skulle ha gjort en slik feil. Uansett steg jeg opp noen fot for å komme til høyden jeg skulle vært på. Plutselig hørte jeg på radioen: “Lima Foxtrot Uniform. Stay below controlled airspace”. Skjønte ikke helt hvorfor jeg fikk beskjeden, siden høydemåleren min viste 2300 fot, som er under TMA-grensen i 2500 fot. Etter en kort tenkepause svarte jeg: “Øøøh… Please confirm QNH 1002. Lima Foxtrot Uniform”. Men QNH var 1020, så der hadde vi årsaken. Jeg hadde hørt feil QNH.

Resten av flyturen opp til Hamar gikk smooth. Opp til Minnesund fra Vormsund, og fulgte østre del av Mjøsa inn mot bane 33 på Hamar. Jeg tok meg tid til én touch & go før full stans, og begge gangene var landingen helt ok. Fuelet opp, og takset til run-up-området. Motorsjekken på Hamar utføres på en egen avstikker i motsatt retning av bane 33, så man må først inn på rullebanen bort til denne avstikkeren før man takser inn igjen for avgang. Så var jeg i lufta igjen, og satte kursen direkte mot Brummundal bridge. Merker at jeg har blitt flinkere til å konsekvent holde meg til høyre for meldepunktene. Klapsi-klapsi hoden!

Mellomlanding på Hamar for å fuele. © 2010 Flygeeken

Steg derfra direkte opp til 6500 fot (høyde valgt etter halvsirkelregelen), som jeg hadde satt opp på planen. Steg leeenge, og hadde aldri steget så høyt før med meg selv bak spakene. En ubeskrivelig følelse å cruise alene høyt der oppe. Helt stille, bare meg og propellen, med et lett snødekt fjellandskap under. Den høye høyden ga veldig god oversikt over landskapet, men det varte ikke lenge. Rett etter å ha passert Dokka, ikke lange biten fra Hamar, startet jeg på en rolig nedstigning til 5000 fot. Jeg hadde fått øye på Bagn fra stor avstand, siden det er ligger et svært karakeristisk tårn der i 3300 fots høyde. Jeg kontaktet så Fagernes, og sa i fra om at jeg kom til å ta noen touch & go. Det er litt spesielt med AFIS-flyplasser, for du trenger egentlig spørre om lov for ting. Man trenger bare informere, men siden man snakker med noen i tårnet, føles det automatisk som om man må be om klarering. Fagernes ligger så vidt utenfor Oslo-kartet (M517) og over på Rukjan-kartet, men NAK Shop har lenge vært tom for dette kartet. Derfor måtte jeg ty til det mindre navigasjonsvennlige ICAO-kartet for Sør-Norge for den siste biten.

6500 fot, det høyeste jeg har flydd med småfly så langt. © 2010 Flygeeken

God utsikt fra 6500 fot. Her nærmer jeg meg Dokka med utsikt over Randsfjorden mot syd. © 2010 Flygeeken

Jeg hadde glemt nøyaktig hvor Fagernes-flyplassen lå siden sist jeg var der, så jeg skannet konstant fremover mot høyre hvor jeg visste den skulle være et sted. Men plutselig lå flyplassen rett til høyre. Fikk høre fra AFIS at bane 33 var i bruk, og gikk videre ned til 4000 fot før jeg meldte long finale. Og der ble rullebanelysene skrudd på spesielt for meg. :D Vakkert syn! Jeg brukte Visual Approach Slope Indicator-lysene til hjelp. Sakte kom rullebanen nærmere og nærmere. Det var nesten vindstille med svak motvind, og jeg fikk en svært bløt landing. Så var det opp igjen for en touch & go. Lurt å benytte sjansen når man kan, siden touch & go ikke er lov på Kjeller. På climb-out var jeg ikke sikker på om jeg skulle svinge høyre eller venstre, siden det ikke står noen spesifikke prosedyrer for Fagernes i AIP. Tårn sa venstre, som var et logisk valg, siden det er mer terreng til høyre (men det er også det som er standard om intet annet er nevnt). Fikk atter en meget bløt landing, før jeg tok en siste landingsrunde og takset inn mot terminalen. Jeg spurte hvor jeg skulle parkere, men jeg hadde hele flyplassen for meg selv, og kunne parkerte der det passet meg.

Finn rullebanen! (klikk for større bilde) © 2010 Flygeeken

Det var dønn stille da jeg hoppet ut! Ikke en sjel å se, og ingen bakgrunnslyd (man er jo så vant til konstant bakgrunnssus når man bor i byen). Jeg trippet bort til terminalen som så uhyre tom ut, men jommen var det ikke noen der inne som åpnet for meg. Jeg fikk tømt blæra, og ble etterpå bedt om å betale startavgiften på ~200 kr ved skranken der det sto “Startavgift betales her”. Tok en kjapp lunsj og en walk-around ute ved flyet, før jeg startet opp og takset til run-up. Der fikk jeg rullebane 15 og runway free. Det er 2000 m lang rullebane å rutte med på Fagernes, så valgte å ikke takse helt ned til enden før jeg tok av. Steg rett frem mot Bagn, og meldte climb out 5000 fot mens jeg var på vei mot Bagn, slik at AFIS skulle vite hvor jeg var. Vet dog ikke om det var nødvendig (spurte David etterpå, og han sa man ikke trenger å snakke like mye til AFIS som på ukontrollert flyplass).

Stakkars LN-NFU har ingen andre fly å leke med. © 2010 Flygeeken

Lite aktivitet også ved terminalen på Fagernes. © 2010 Flygeeken

Føyk forbi Bagn, og nå gikk det kjapt tilbake. Det var vakkert nedenfor med lett dis over vinteraktig landskap helt ned mot Oslo. Merker at jeg har mer kapasitet til å nyte landskapet utenfor enn før. I begynnelsen måtte jeg konsentrere meg mye mer om ting i cockpiten. Holdt 5500 fot da jeg kontaktet Oslo Approach før TMA-grensen, og overraskende nok ga Oslo Approach meg tillatelse til å holde 5000 fot or below uten at jeg ba om det. Jeg forsøkte å bruke Brandbu VOR, men den fikk jeg ikke kontakt med før jeg var godt over Sperillen. Første gang jeg stilte inn VOR’en, siden Erland hadde tatt seg av den biten før, men det er ganske enkelt. Man stiller bare inn på ønsket trekk etter å slått på instrumentet og stilt inn frekvensen til stasjonen. Straks etter Brandbu, for jeg forbi Jaren og Harestua, hvor jeg ble bedt om å holde meg under kontrollert luftrom siden jeg nærmet meg Gardermoen, men det hadde jeg allerede vært flink og gjort god tid i forkant. Meldte meg like etterpå ut av Oslo Approach i god tid før Nittedal like etter Harestua. Denne gangen brukte jeg en litt bedre rute mot Nittedal, som ligger godt til høyre for punktet. Det var bare å følge en høyspentlinje i terrenget bak åsen ved Nittedal. Der kunne jeg fint holde meg i 2000 fot, men ikke noe lavere. Etter Nittedal gikk jeg ned til 1500 fot, og styrte rett inn mot Kjeller. Landet fire minutter etter tida jeg skulle være tilbake, så det var god timing.

Når man flyr alene på navigasjonstur skal man egentlig si Student og kallesignalet sitt på radio. Men det glemte jeg helt på hele turen, selv om jeg hadde skrevet det ned på planen og ringet rundt med rosa markeringstusj. Det er blitt ren automatikk å snakke på radioen slik man alltid har gjort før. Men det var en sinnsykt flott tur. Fagernes er ikke lange biten unna Kjeller, og gir massevis av flott utsikt. En forsmak på vestlandet.