
Endelig omtrent en måned etter første flytime var jeg oppi lufta igjen. Det var fortsatt påskeferie, og hovedinstruktøren min var på ferie, så vikarinstruktør David stilte opp denne gangen. Bra vær, med noen skyer her og der som var i ferd med å løse seg opp. Flyet denne gangen var LN-NRK, som har litt mindre futt enn LN-NFU (den jeg fløy sist gang), selv om det er helt lik flytype (nesten som da jeg var på gokart-banen og fikk en litt slapp gokart den andre runden). Den klarer bl.a. ikke å stige like raskt som LN-NFU, og det var litt vanskeligere å få start på propellen.
Jeg var merkbart bedre til å takse denne gangen. :) Jeg brukte riktig pedal for riktig vei, og holdt meg for det meste på senterlinjen. Fant etterhvert ut at jeg ikke trengte å gi for mye throttle for å komme meg fremover, og dermed bremset jeg litt mindre enn før. Fikk utføre take-off, men det er ikke så lett å holde flyet på senterlinjen når det går så fort, så David hjalp til litt. Nå vet jeg i alle fall at jeg var med på det, og hvordan jeg skal gjøre det, så kanskje jeg klarer å ta av heeeelt selv neste gang. :D
Huskeliste: Man gir full throttle etter klarering. Holde ene hånda på stikka, og andre på throttle. Holde seg på senterlinje, og gi litt høyre pedal for å kompensere mot propellkraften, dog avhengig av vind. Ved 55 knop begynner man å trekke stikka mot seg, slik at man roterer ved omtrent 70 knop. Rett etter take-off senker man nesa litt, og stiger med 70-75 knop, mens man sørger for å holde flyet på linje med senterlinjen. Ved 1500 fot svinger man til venstre, og mot kurs.
Vi fløy denne gang direkte mot Øyern, så det ble dessverre ingen vinking til vennene mine i Oslo. Sola var nær den litt disige horisonten. Ganske flott, men stort mer tid ble det ikke til å titte på moder jord. Som passasjer pleier jeg å sitte klint til vinduet og nyte utsikten, men nå har jeg knapt tid til å legge merke til den engang. :) Jeg var flinkere til å se ut, men denne gangen fikk jeg kritikk for å bruke instrumentene for lite.

På planen var prosedyre ved stigning, level-off, nedstigning og 30 graders bank. David sa sving høyre og venstre eller opp og ned til en viss høyde flere ganger, og jeg gjorde som han sa. Det gikk generelt greit, men jeg hadde problemer med å holde høyden ved bank og ved etablering av ny høyde. Spesielt stigefartmåleren må jeg bruke mer for å unngå det, men jeg ble litt bedre mot slutten av flytimen. Til slutt forsøkte vi oss på sakteflyging. Vi satte farten helt ned til 60 knop, og man må, motsatt av det man skulle tro, øke angrepsvinkelen (dvs. rette nesa opp) for å holde høyden.

Etter øvelsen over Øyern skulle vi ned fra ca. 5000 fot til 1500 fot. 110 knop (~200 km/t) rett ned mot isbelagte Øyern i skumringen. Weeee! Jeg var med på landingen ved å føle hva instruktør gjorde, men ikke mer enn det. Gleder meg til å si i bloggen en gang at idag landet jeg helt selv. :)
Siste kritikk til meg selv: Jeg hadde en lei tendens til å ta hånda vekk fra throttle. Når man kjører bil er man jo vant til å holde fingrene vekk fra girspaken og to hender på rattet, men det omvendte gjelder fly. Kun når man cruiser kan man la hånda hvile. Men ellers: Hold hånda på throttle! Hold hånda på throttle!

Mens første flygning var litt kosetur, var det denne gangen ramme alvor. Mulig det var pga. annen instruktør. David sa han kanskje kunne virke litt masete, men jeg syns det er nyttig for å få meg skjerpet. Til neste gang må jeg lære meg hva jeg skal gjøre før, etter og under alle manøvreringene jeg gjorde. Også må jeg øve sjekklister selvsagt. ;)
PS: Det er ikke så lett å ta bilder når jeg er opptatt av å lære, så jeg håper noen illustrasjonsbilder er nok nå i starten.