Det begynner å nærme seg solo, så nå gjenstår bare en del finpuss. :) Hadde først en kort time over Øyern hvor jeg øvde på nødlanding, steep turns, slow flight, stigende svinger og spiraler. Over Øyern ble vi møtt av en veldig stresset Oslo Approach. Først fikk vi ikke svar da vi kalte dem opp, og da vi prøvde på nytt fikk vi beskjed om å «standby». Vi ventet leeeenge, og så prøvde instruktøren min en gang til. Oslo Approach svarte da med et stort sukk. Noen ganger føler man seg litt til bry på de frekvensene, men-men… Alle øvelsene gikk ganske greit, unntatt nødlanding. Det er vel den øvelsen jeg synes er hardest å gjøre bra av alle øvelsene hittil. Problemet er ikke nødlandingssjekklisten, men det å velge seg ut det beste jordet. Landingen på Kjeller var meget pen og bløt, men så var det jo også vindstille.
Neste time var det tid for finpuss på landinger. Det var overskyet i 2000 fot, så vi fløy rett under skydekket. Man skal egentlig holde seg 300 m vekk fra skyene i vertikal retning, men siden man også skal holde seg i 2000 fot ut fra Kjeller, må man bruke skjønn og velge den regelen man mener gavner flysikkerheten best. Vi fløy om kapp til Rakkestad med LN-NRF, en Cessna 172, fra Kjeller, som også skulle fly landingsrunder på Rakkestad. Vi lettet fra Kjeller først, men LN-NRF kom selvfølgelig frem før oss. Mye sprekere fly, som jeg gleder meg til å prøve. :) I tillegg til de to flyene fra Nedre Romerike Flyklubb var det flere fly som dukket opp og tok full stop-landinger. Uvanlig med så mye trafikk på Rakkestad.
Det ble 14 touch & go på rullebane 33. Det var en del vindkast og up- og downdrafts, men nå hadde jeg fått litt tek på det og var flink til å kompensere korrekt med rorene, også mens jeg flaret (hadde kun én sideveis landing). I tillegg landet jeg alltid på senterlinjen. Og det er bra når det er litt vind. Flere bløte landinger ble det også. Ved siste landing fikk vi øye på en elg som lusket til venstre noen meter fra rullebaneterskelen, så vi informerte om elgfaren til de andre flygerne mens vi tok av. Mye en skal passe på som flyger. Øvde én nødlanding fra 1500 fot på vei tilbake, men svingte noe tidlig inn på base til jordet. Aldri en perfekt nødlanding. Grynt! Landet ekstremt fint på Kjeller etterpå. Erland synes landingene mine har blitt veldig bra, så nå blir det solo. :D
Men… Hele uka jeg var klar for solo, var det veldig ustabilt vær. I tillegg hadde ikke skolesjefen tid alltid, så for at jeg ikke skulle ruste igjen tok jeg en liten oppfriskningstime. Vi øvde på steep turns, sakteflyging og nødlanding igjen. Alt gikk bra, men jeg er fortsatt ikke fornøyd med nødlandinger. Men det gjettet du vel. :P Etter øvelsene satte jeg transponderen i 7700 i stedet for 7000. 7700 er koden for nød, og fører til at alarmen går hos flygelederen. :-S Det var ren automatikk, siden vi nettopp hadde øvd på nødlanding. Erland hadde armen i veien for transponderen da jeg satte den i altitude, så jeg oppdaget ikke feilen. Den var i 7700 bare noen sekunder, og vi beklaget til Oslo Approach. Nå har jeg i alle fall lært at jeg må dobbeltsjekke at koden er rett før jeg setter i altitude.
Gjorde fire landinger på Kjeller før vi avsluttet timen. Er egentlig ikke lov å gjøre touch & go på Kjeller, men siden det snart er solo gikk det greit denne gangen. Var vindstille, så alle landingene var fine. Den første landingen var überbløt, andre var noe hardere, tredje var også litt bløt og siste var med knapt merkbar skjev nese. Jess, så jeg kan lande, i alle fall når det er vindstille. Den siste landingen tok jeg uten flaps og motorkraft. Merker at jeg flyter langt bedre uten flaps.
Solo neste. :)
Sjekklister og G-krefter 