[03.05.10, 05.05.10 og 08.05.10] Tre flytimer på en uke, og nesten ferdig med A-blokken

Denne uka hadde jeg hele tre flytimer, og er nå nesten ferdig med A-blokken som er grunnleggende manøvre. Nå skal jeg bare gjennom en progresjonssjekk med en annen instruktør før jeg går over i B-blokken. I B-blokken blir det opplæring i bl. a. nødprosedyrer, landing og radiobruk. I tillegg skal jeg ut på min første solotur (alene i flyet), noe jeg ikke føler meg riktig klar for enda. :-S Bare jeg får lært meg å lande, så snur nok den følelsen seg fort.

I den første av de siste tre flytimene merket jeg at jeg var generelt raskere på sjekklistene. Siden sist hadde jeg pugget sjekklister man bør kunne utenat, og nødprosedyren ved take-off sitter som et skudd. Kristin har vært flink til be meg si sjekklisten på tilfeldige tidspunkter:

Kristin: – Nødlandingssjekklisten! Fortfortfort!

Michael: – Iiik! Okayokayokay! On runway – Throttle off, brakes apply. Eeeh! After airborne – Nose down, 70 knots, land straight ahead. After 90 degrees turn – Land straight ahead or return to airfield. Before emergency landing – Fuel and switches off. Phew!

Enkel radio ser ut til å sitte bra nå, men jeg må prøve å snakke når jeg skal uten at instruktøren ber meg om det. Før man entrer rullebanen sier man: «Kjeller. LN-NFU. Entering runway for line-up 30.» Før take-off sier man: «Kjeller. LFU taking off 30.». Og når man har nådd 1500 fot fra rullebane 30 sier man: «Kjeller. LFU at Hellerudsletta 1500 feet heading south.»

Towering cumulus.
Towering cumulus.

På vei mot Øyern kom vi litt nær en bygesky (towering cumulus) som ga noen små fall i høyden og litt kiling i magen, og Erland ba meg derfor svinge litt unna skyen. Veldig moro å se effektene været skaper på flyet. :) Flytimen handlet stort sett om det samme som sist med diverse øvelser i manøvre, og jeg merker jeg er blitt flinkere til å følge riktige prosedyrer for hver øvelse. Denne gangen klarte jeg å holde en stigende sving perfekt når Erland dekket til instrumentene, så følelsen av hvordan flynesa ligger har blitt bedre. Vi trente i tillegg på full stall med og uten flaps. Prosedyren er da full throttle, forgasservarme av og flaps et hakk av. Andre hakk fjernes når positive climb er oppnådd. Jeg hadde en tendens til å peke nesa ned ved stallen, men det er å holde høyden man skal. På tilbakeveien fikk jeg beskjed om å ta frem kartet og finne meldepunktet Lutvann. Denne befinner seg litt til vest for radaren i Østmarka. Det er viktig å kunne identifisere meldepunktene ganske nøyaktig, slik at andre flygere vet hvor de har deg.

Noen meldepunkter rundt Kjeller. Her er Kukollen, Lutvann og Ullevålseter markert.
Noen meldepunkter rundt Kjeller. Her er Kukollen, Lutvann og Ullevålseter markert.

Bare to dager senere hadde jeg neste flytime denne uka. Jeg gjør take-off helt selv hver gang nå, og det er jo ganske kult. :) Over Øyern øvde vi på det samme som sist, men i tillegg fikk jeg prøve meg på steiling i climb, descent og i sving. Det er viktig å holde høyden hele tida under øvelsen. Steiling i climb var enkelt. Da er det bare å rette opp flyet. Ved steiling i sving skal man så raskt som mulig gi full motor og sideror, samtidig som forgasservarmen skal av, flapsen et hakk av og andre hakk ved positive climb. Siden det gikk så fort glapp jeg på forgasservarmespaken, og begynte å blø en del på finger’n. Men jeg var litt opptatt, så jeg la ikke merke til det før vi var på vei tilbake tvers over Oslos østkant. Det var en svært flott skue når sola så vidt hadde dukket under horisonten. Og ja, jeg så huset mitt. ;) Grunnen til at vi krysset Oslo denne gangen var for å ta en nærmere kikk på meldepunktet Ullevålseter i Nordmarka. Den var ikke så lett å få øye på, men det er altså en liten gård rett nedenfor Tryvann. Vi sirklet litt rundt den i 1500 fot før vi dro rett tilbake til Kjeller. Under landingen lå vi litt høyt, så Erland utførte en sideslip-manøver.

Transponder (midt på bildet).
Transponder (midt på bildet).

Tredje flytime denne uka hadde jeg på lørdag. Det var flott vær og mye aktivitet på Kjeller denne dagen. Take-off måtte utføres fort som fy, for det var et annet fly på finalen. Dermed hadde jeg ikke mye tid til å gjøre siste sjekk før take-off, men nå er jeg litt forberedt når en lignende situasjon skjer igjen. Vi rullet bortover litt utenfor senterlinjen, siden jeg måtte gi full throttle umiddelbart etter å ha snudd på enden av rullebanen, men det gikk likevel helt fint. Jeg trimmet faktisk stigevinkelen denne gangen, noe som er litt lurt, så slipper man å passe sånn på stikka under oppstigningen. Generelt sett er jeg blitt bedre på å trimme nå. Snakket på radio mye denne gangen, og fikk også forsøke meg på å kalle opp Oslo Approach. Da gir man seg først til kjenne med: «Oslo Approach. LN-NFU». Det var moro å motta svar fra noen etter å ha sagt noe i radioen. :) Deretter fikk vi en transponderkode som jeg stilte inn på transponderen. Denne gir kontrollsentralen oss for at de skal kunne identifisere oss på radaren. Man skal da sette transponderen i standbymodus før man setter inn koden i tilfelle man seiler forbi en av nødkodene på vei mot riktige tall.

Øvelsen denne gangen var kun en finpuss av alle tidligere øvelser, og jeg føler at jeg gjorde en skikkelig god jobb. Prosedyrene sitter godt og jeg er på en måte blitt litt mer i ett med flyet. Steileøvelsene og sakteflyging gikk også veldig bra. Det jeg trenger å jobbe med er å bruke visuelle referanser mer og å holde høyden bedre, for jeg har en tendens til å glemme det litt når jeg er opptatt av andre ting. Erland sier jeg må se oftere på høydemåleren enn de andre instrumentene, siden dette er noe man ikke kan se fra visuelle referanser. Flyging handler nemlig mye om å oppdage og korrigere avvik. I tillegg må jeg også sørge for å kompensere med sideror (se på kula i svingekoordinatoren) når jeg svinger og når jeg regulerer motor bort fra cruisehastighet. Jeg er blitt bedre på det, men glemmer det noen ganger. Til slutt tok vi en nærmere titt på meldepunktet på Kukollen. På kartet la jeg merke til en karakteristisk innsjø like ved punktet, som hjalp meg å identifisere det i terrenget. Over meldepunktet utførte vi en glidende sving ned til 1500 fot før vi satte kursen tilbake til Kjeller. Glemte meg litt da jeg gikk gjennom sjekklisten for landing, og dippet litt ned i 1400 fot. Instruktøren bemerket dette, dro umiddelbart i stikka og satte oss tilbake i rett høyde. Det er svært viktig å holde rett høyde så nær bakken. Det var mye sidevind under landingen, så jeg hjalp bare til med å regulere motor denne gangen. Gleder meg til å kunne utføre en landing helt alene!

Svingekoordinator. I en korrekt utført sving er kula i midten, og får få kula i midten må man kompensere med sideror mot kula ("step on the ball").
Svingekoordinator. I en korrekt utført sving er kula i midten, og for å få kula i midten må man kompensere med sideror mot kula ("step on the ball").

Jeg føler meg en god del tryggere på flyet etter alle flytimene denne uka. Det hjelper å ikke ha for lang tid mellom flytimene. Det forhåpentligvis litt mer spenning på bloggen når jeg nå går inn i litt forskjellige øvelser enn jeg hittil har hatt. Stay tuned!

[05.04.10] Enkel manøvrering, sakteflyging og… sjekklister

LN-NRK
LN-NRK. © Nedre Romerike Flyklubb

Endelig omtrent en måned etter første flytime var jeg oppi lufta igjen. Det var fortsatt påskeferie, og hovedinstruktøren min var på ferie, så vikarinstruktør David stilte opp denne gangen. Bra vær, med noen skyer her og der som var i ferd med å løse seg opp. Flyet denne gangen var LN-NRK, som har litt mindre futt enn LN-NFU (den jeg fløy sist gang), selv om det er helt lik flytype (nesten som da jeg var på gokart-banen og fikk en litt slapp gokart den andre runden). Den klarer bl.a. ikke å stige like raskt som LN-NFU, og det var litt vanskeligere å få start på propellen.

Jeg var merkbart bedre til å takse denne gangen. :) Jeg brukte riktig pedal for riktig vei, og holdt meg for det meste på senterlinjen. Fant etterhvert ut at jeg ikke trengte å gi for mye throttle for å komme meg fremover, og dermed bremset jeg litt mindre enn før. Fikk utføre take-off, men det er ikke så lett å holde flyet på senterlinjen når det går så fort, så David hjalp til litt. Nå vet jeg i alle fall at jeg var med på det, og hvordan jeg skal gjøre det, så kanskje jeg klarer å ta av heeeelt selv neste gang. :D

Huskeliste: Man gir full throttle etter klarering. Holde ene hånda på stikka, og andre på throttle. Holde seg på senterlinje, og gi litt høyre pedal for å kompensere mot propellkraften, dog avhengig av vind. Ved 55 knop begynner man å trekke stikka mot seg, slik at man roterer ved omtrent 70 knop. Rett etter take-off senker man nesa litt, og stiger med 70-75 knop, mens man sørger for å holde flyet på linje med senterlinjen. Ved 1500 fot svinger man til venstre, og mot kurs.

Vi fløy denne gang direkte mot Øyern, så det ble dessverre ingen vinking til vennene mine i Oslo. Sola var nær den litt disige horisonten. Ganske flott, men stort mer tid ble det ikke til å titte på moder jord. Som passasjer pleier jeg å sitte klint til vinduet og nyte utsikten, men nå har jeg knapt tid til å legge merke til den engang. :) Jeg var flinkere til å se ut, men denne gangen fikk jeg kritikk for å bruke instrumentene for lite.

Det var ikke akkurat sånn, men her er et bilde av sola i horisonten sett fra lufta.
Det var ikke akkurat sånn, men her er et bilde av sola i horisonten sett fra lufta. © Flygeeken selv

På planen var prosedyre ved stigning, level-off, nedstigning og 30 graders bank. David sa sving høyre og venstre eller opp og ned til en viss høyde flere ganger, og jeg gjorde som han sa. Det gikk generelt greit, men jeg hadde problemer med å holde høyden ved bank og ved etablering av ny høyde. Spesielt stigefartmåleren må jeg bruke mer for å unngå det, men jeg ble litt bedre mot slutten av flytimen. Til slutt forsøkte vi oss på sakteflyging. Vi satte farten helt ned til 60 knop, og man må, motsatt av det man skulle tro, øke angrepsvinkelen (dvs. rette nesa opp) for å holde høyden.

Stigefartsmåler
Stigefartsmåler.

Etter øvelsen over Øyern skulle vi ned fra ca. 5000 fot til 1500 fot. 110 knop (~200 km/t) rett ned mot isbelagte Øyern i skumringen. Weeee! Jeg var med på landingen ved å føle hva instruktør gjorde, men ikke mer enn det. Gleder meg til å si i bloggen en gang at idag landet jeg helt selv. :)

Siste kritikk til meg selv: Jeg hadde en lei tendens til å ta hånda vekk fra throttle. Når man kjører bil er man jo vant til å holde fingrene vekk fra girspaken og to hender på rattet, men det omvendte gjelder fly. Kun når man cruiser kan man la hånda hvile. Men ellers: Hold hånda på throttle! Hold hånda på throttle!

Rullebane 30 på Kjeller
Rullebane 30 på Kjeller. © Kjeller Aero Senter

Mens første flygning var litt kosetur, var det denne gangen ramme alvor. Mulig det var pga. annen instruktør. David sa han kanskje kunne virke litt masete, men jeg syns det er nyttig for å få meg skjerpet. Til neste gang må jeg lære meg hva jeg skal gjøre før, etter og under alle manøvreringene jeg gjorde. Også må jeg øve sjekklister selvsagt. ;)

PS: Det er ikke så lett å ta bilder når jeg er opptatt av å lære, så jeg håper noen illustrasjonsbilder er nok nå i starten.