Fjorårets flyhøydepunkt gikk fra Kjeller med mine flykamerater, Anders og Ola, gjennom Sverige, Danmark, Tyskland, Polen og Tsjekkia til Østerrike, der vi stoppet i både Wien og Salzburg. Historien om turen ble publisert i Flynytts bilag om langflyging våren 2018 (nr. 2), men du skal selvsagt også få lese om den her.
Før vi kunne sette hjulene i bakken på kontinentet, tok vi et fuel-stopp på Roskilde Flyplass (EKRK) utenfor København i Danmark, før vi fortsatte mot Tyskland. Vi landet ikke i Tyskland på veien nedover, men ville denne gangen teste ut Polen. Her var vi innom Szczecin (EPSC) og Wrocław (EPWR). Før Wien måtte vi gjennom Tsjekkia, med stopp i Ostrava (LKMT) og Brno (LKTB). Alle disse er større flyplasser, og i både Polen og Tsjekkia har de obligatorisk handling. Det ble fort litt penger av det, selv om prisene for handling er lavere der enn i våre trakter. Inkl. startavgift lå prisene på alt mellom 300 og 700 norske kroner. Noen flyplasser i Polen krever også 48 timers forhåndsvarsel før ankomst ifm. handling.
Noen av de større flyplassene kunne selvsagt ha vært byttet ut med mindre GA-plasser, men nøyaktig rute ble lagt ganske kort før vi fløy, og det var liten tid til å undersøke mer om andre landingsplasser. Men jeg anbefaler sterkt å bruke litt tid på å lete etter småflyplasser. Polen har et begrenset utvalg, men i Tsjekkia kryr det av mindre flyplasser. Sist vi fløy dit, landet vi på en flyplass utenfor Praha som heter Mnichovo Hradiště (LKMH). Det var en idyllisk liten plass hvor vi ble servert drivstoff fra en gammel tankbil med håndpumpe (!).
Wien har flere småflyplasser, og de fleste velger enten Vöslau (LOAV) eller Wiener Neustadt (LOAN) i vest. Ingen av dem har kollektivforbindelse i umiddelbar nærhet, men det er mulig med en kort taxitur til tog, om du ikke vil koste på deg taxi helt inn til byen som ligger 30 minutter unna. Stockerau (LOAU) i nord er også et alternativ. Det er en mindre flyplass enn de andre, men til gjengjeld tilbyr de gratis lånebil i form av en bitteliten Fiat. Det var litt hipp som happ hvilken flyplass vi skulle velge, men LOAV hadde litt gunstigere rullebaneretning med tanke på vinden, så valget landet på den (bokstavelig talt).
Når du først flyr til Wien, glem for all del ikke å spørre Wien Information om å få fly en “transition” gjennom LOWW CTR. Avhengig av trafikken på hovedflyplassen er det ikke sikkert klarering blir gitt, men dersom du får det, serveres en ytterst heftig flytur tvers gjennom Wien over Donau. Vi ba tidlig Wien Information om klarering, selv om det i følge Wien Area Chart er nok med fem minutter før.
Vår “transition” startet på punktet Petronell øst for kontrollsonen. Deretter var det bare å følge Donau nordvestover, og lytte til instruksene fra tårnet på Wien-Schwechat. Mens vi seilte pent over elvetransportskipene, ble vi bedt om å holde i punktet Orth. På tårnfrekvensen overhørte vi først klareringen “Austrian 67, 330 degrees 11 knots, runway three four, cleared for take-off”, og rett etterpå “Austrian 565Z, 320 degrees 10 knots, runway two niner, cleared for take-off”. Bane 34 krysset vårt trekk, og vi passerte ganske nær den internasjonale flyplassen der vi beveget oss oppover Donau. Litt videre opp elven nærmet Wien seg. Elven delte seg i to, og straks var vi nesten på nivå med Østerrikes høyeste skyskraper på 248 m, og kunne vinke til kontormedarbeiderne. På andre siden åpenbarte mesteparten av byens sentrum seg. Ved punktet Klosterneuburg var vi ute av kontrollsonen, og satte kursen forbi åssidene som markerer inngangsporten til alpene vest for Wien mot Vöslau Flugplatz.
Vöslau har en intrikat innflyging med bestemte traséer man skal følge nøye for å minimere støy. Dette gjelder for så vidt også andre flyplasser i Østerrike rundt tettsteder. Da vi hadde kommet oss på downwind til bane 31 lyste det plutselig opp LOW VOLTS i displayet på flyet. Noe var galt med ladingen av batteriet, men heldigvis skulle vi uansett akkurat til å lande. Etter landing på den snaut 1000 meter lange banen, mens vi takset bort til apron, funderte vi på hva vi skulle gjøre med snag-en. Spørsmålet ble kjapt besvart da vi parkerte rett foran et bygg det sto “Aircraft Service” på med stor rød skrift. Som bestilt!
Wien kryr av flotte, historiske bygg i kort avstand fra hverandre, så legg inn mer tid enn det vi gjorde hvis du vil se byen. Vi måtte raskt tilbake til flyplassen dagen etter for å høre med verkstedet om flyet vårt. Verkstedmannens feilsøking avslørte at alternator field-kabelen i motorrommet hadde røket. Servicen fra verkstedet på Vöslau var upåklagelig! De la fra seg annet arbeid umiddelbart, og startet rett på å få i stand vårt fly, slik at vi kunne komme oss videre samme dag. Mens vi ventet på at verkstedet skulle reparere flyet spiste vi lunsj med de lokale flyplassgeitene.
Det var fristende å fortsette sydover over fjellene, for på under to timer kunne vi nå Middelhavet, men det gikk ikke med bare to dager igjen. I stedet bar det vestover til Salzburg (LOWS) med utsikt mot de de østerrikske alper hele veien. Utsikten var en blanding av fjell, vakre blågrønne innsjøer og rekker med hus i daler mellom fjelltoppene på den ene siden. Den andre siden var rake motsetningen med stort sett flatt jorde- og skogslandskap. Innflygingen til Salzburgs bane 12 var råflott. Salzburg ligger omkranset av alpefjell, og innflygingen gikk i en fin runde på innsiden av disse fjellene. På Salzburg ble LN-NRO parkert ved VIP-terminalen, midt mellom to private jetfly, den ene tilhørende Kroatias president.
Den videre hjemturen ble fløyet gjennom Tyskland med stopp i Bayreuth (EDQD) og Stendal (EDOV), samt Aarhus (EKAH) i Danmark. Bayreuth var egentlig ikke i planene, for den tredje dagen skulle egentlig vært avsluttet i Jena-Schöngleina (EDBJ). Det var et møte med uvarslede lave skyer ikke langt fra destinasjonen som tvang frem en beslutning fra fartøysjef om å snu. De lave skyene formet seg ganske raskt rett over terrenget, og det så enda verre ut lenger frem. Det første vi gjorde var å kontakte München Information for forslag om alternative åpne plasser i nærheten. Bayreuth var ikke langt unna, og vi satte kursen dit. München Information var svært behjelpelig med å finne en løsning, og de ringte flyplassen for oss. Intet svar hintet om at de egentlig var stengt. Men mørket nærmet seg med stormskritt, og vi kunne derfor ikke sose rundt for lenge. Vi holdt dermed kursen mot Bayreuth, sirklet pent og pyntelig over flyplassen og byen, og landet like pent på den svært kuperte banen.
Vi hadde bestilt taxi, og ventet utenfor flyplass-porten da lysene fra en bil dukket opp nedi veien. Det antok vi selvsagt var taxien vår, men neida, det var Die Polizei. Sannsynligvis hadde vi med vår ankomst utenfor åpningstid og sirkling over byen satt et par-tre sinn i kok. Politiet ba om pass, og i et øyeblikk følte vi oss som smuglere da politiet heiste opp bilvinduet for å undersøke dem. Det hele endte med at vi bare fikk beskjed om ha en god tur videre, og et solid straffegebyr fra flyplassen i Bayreuth for å ha landet utenom åpningstid. Gebyret var i størrelsesorden 85 euro per halvtime etter åpningstid! Derfor kan det være lurt å ha klar en liste med åpningstider til flyplasser du passerer på ruten din i Tyskland.
Resten av turen forløp uten ekstraordinære hendelser, og vi kom oss hjem igjen med en totalsum på 21 timer i loggboka til LN-NRO. Foruten turen til Wien besto 2017 av et par flyturer til Skien og Notodden, og en tur til Trollhättan, hvor jeg også har vært en gang tidligere.
Sjekklister og G-krefter 