I april i år var jeg i 1 måned på min tredje Australia-reise til Melbourne hvor søsteren min bor. Samtidig benyttet jeg anledningen til å ta et par flyturerer over metropolen. Melbourne har en stor og meget trafikkert småflyplass som heter Moorabbin Airport med hele 5 rullebaner, et senter for mange flyskoler. Jeg valgte meg ut en mindre flyskole som het Oasis Flight Training, siden de hadde samme flytype jeg til vanlig flyr, Piper PA-28 Warrior II.


Begge turene hadde jeg med min samboer Kristin, og på den andre turen var også min nevø Ariel med, hans andre småflytur (den første hadde han med meg i desember 2011 fra Kjeller). I tillegg var instruktør Scott med. Scott tok seg av prosedyrer og radio, mens jeg gjorde resten. På den første turen tok vi først et par runder rundt skyskraperne i downtown Melbourne, før vi dro tilbake og tok 5 landingsrunder på 17R. Den andre turen var stort sett lik, men uten landingsrunder.


Det var en spesiell opplevelse å fly i Melbourne. Spesielt det å fly rundt skyskrapere er noe man ikke kan oppleve i Norge. Touch & go på Moorabbin Airport var også noe utenom det vanlige med andre småfly som landet og tok av rett til venstre for meg på den parallelle rullebanen. Og ikke minst, endeløst med tettbebyggelse så langt øyet kunne se. En nødlanding her ville blitt en stor utfordring, og instruktøren hadde ikke noe godt svar på hvilke steder som egnet seg. Litt lenger ned på siden har jeg lagt til en videosnutt fra hver tur.


Før jeg dro til Australia søkte jeg om australsk godkjennelse av mitt JAR FCL-sertifikat, i form av en Special Pilot License (SPL). Med en SPL kan man fly som normalt i Australia med det norske sertifikatet etter at man har tatt en klubbutsjekk. Det var en lang og tungvinn søknadsprosess med sikkerhetsklarering for å få sertifikatet, og jeg skal ikke skrive om den i detalj her (men kanskje kommer det en ny bloggpost om det senere). Den korte historien: Sertifikatet kom ikke i posten før jeg var tilbake fra Melbourne (selv om jeg søkte i tide), så jeg fikk ikke bruk for den.
Uansett hadde jeg for liten tid i Melbourne til å kunne lære meg nok om luftromsstruktur, prosedyrer og radio for å fly alene. SPL-sertifikatet er gyldig så lenge mitt norske sertifikat er gyldig, dog sikkerhetsklareringen varer bare i 5 år før den må fornyes. Mest sannsynlig er jeg tilbake i Melbourne før det har gått 5 år, men jeg kommer nok til å velge en mindre flyplass utenfor Melbourne neste gang for at en klubbutsjekk skal gå fortere.
Og vips kan jeg krysse av enda en destinasjon fra lista mi. 7 igjen! :)
En tanke om “Norsk pilot på eventyr i Melbourne”