Det ble en ekstra sen bloggpost om fjorårets eventyr denne gangen. Å bytte bolig tar noen ganger fryktelig mye av tida. Men nok om det, her er oppsummeringen av hvordan 2016 gikk for flygeeken.
Etter den årlige PFT-turen til Rakkestad, valgte jeg Frya Flyplass i Ringebu som første destinasjon. Frya hadde jeg fløyet til en gang tidligere med instruktør da jeg tok lappen, og minnet om flotte dalsøkk, offset innflyging og brekende sauer ga mersmak. Flyplassen ligger rett nord for Lillehammer, ca. 1 time fra Kjeller. Banen er 800 m lang, men er smal og ujevn. Fra Lillehammer og nordover mot Frya går flyturen inni Gudbrandsdalen med fjellsider på hver side. Denne siste delen før man når Frya er svært flott, og jeg blir aldri lei av å fly den.
Vel fremme ved Frya tok jeg en overflyging for å blant annet varsle om at her kommer det et fly for å lande (og bråke litt). Greit å gjøre, siden stripa brukes i blant til andre aktiviteter som modellfly. Touch & go på denne flyplassen er relativt heftig. Man må passe på fjellsider i alle kanter og retninger, og finalen til bane 28 er offset forbi en liten fjellknaus. Man flyr i lav høyde langs E6 først (hørt i en bil nedenfor: SE MAMMA, FLYYYY!), før man brekker av og liner opp på senterlinjen av banen på short final. Etter noen runder touch & go parkerte jeg flyet for å nyte stillheten man ikke har i Oslo. Denne gangen dessverre ikke avbrutt av brekende sauer bak hangarene, men i alle fall hadde jeg igjen hele flyplassen for meg selv.
Hvert år siden 2013 har jeg dratt på langtur med mine flykamerater Ola og Anders. Vi har tidligere fløyet småfly til blant annet England og Tsjekkia. Dette året gikk flyturen til Finland via Visby på Gotland. Avgang fra Kjeller ble noe forsinket, siden vi glemte å si ifra til piloten som brukte flyet før oss om å ikke fylle for mye fuel. Vi måtte dermed ta et par ekstra runder i Oslo-området for å bruke opp litt. Tre menn med bagasje for en langhelg gir selvsagt begrenset vekt i en liten Cessna 172.
Første etappe gikk til Västerås for å fylle litt fuel, før jeg tok meg av siste leg for dagen derfra til Visby. På veien ble det flere og flere skyer. Først fløy vi litt on top, før vi fikk en god del skyer foran oss med mye vertikal utstrekning. Så det litt opp og ned og litt sikksakk på den turen, og en del oppkall til Sweden Control om at vi endret høyde. Et par regnskyll (aka gratis flyvaskehall) ble det på oss også før vi seilte utover Østersjøen forbi lange Öland. Jeg sørget for å legge ruten vår innom nordsiden av øya i tilfelle vi usannsynligvis skulle få motorstopp akkurat der.
Det er alltid gøy å få øye på land (her: Gotland) i det fjerne over åpent hav, som bare blir større og større dess nærmere og nærmere man kommer. Jeg timet nedstigningen perfekt, og endte opp i 1000 fot cirka der vi ble bedt om å sirkle av tårnet mens vi ventet på ankomstklarering. Heldigvis var ventemønsteret for VFR over havet rett utenfor havnen til Visby, så vi hadde noe å se på mens vi sirklet. Klarering fikk vi omsider. Da bar det tvers over Visby, og rett inn på left base og finale til bane 03 akkompagnert av den flotte utsikten mot rullebanen ved kysten. Landingen ble pen, og turen til GA-området gikk på en idyllisk liten taksebane sør for rullebanen over en tverrgående gresstripe. Vi avsluttet dagen selvsagt med opptil flere pils i Visby.
Anders tok over stikka neste dag, og lettet fra gresstripa på Visby flyplass rett ut mot havet. Første destinasjon var Stockholm Skavsta. Planen var å reise til Helsinki, men tiden begynte å bli knapp, så vi bestemte oss å avslutte reisen i Turku. Ola fløy neste leg fra Skavsta til Turku. På veien var det formidabel utsikt mot Stockholm før vi satte flynesen utover havet mellom Sverige og Finland. Vi var kommet til et relativt tett skylag i lav høyde over finskekysten idet nedstigningen startet. Ola hadde stålkontroll, siktet flyet inn mot et hull i skylaget, og schvupp var vi gjennom og ble belønnet med et dritkult landskap med bittesmå øyer overalt i havet. Det gikk radig inn mot Turku, og plutselig var vi i byen. Det er ikke så mye mer å si om den, annet enn at det var en ganske døll by. :) Neste dag fløy vi bare via Mariehamn på Åland (som vi dessverre ikke fikk tilbrakt mer tid på) og Stockholm Skavsta (det var få andre åpne alternativer i østre Sverige) før vi landet helskinnet på Kjeller igjen.
Det ble tid til tre turer til før sesongen ble avsluttet. Ene turen gikk over Oslo, men denne gangen med et viktig oppdrag. Siden vi var i gang med å selge leiligheten vår, tenkte jeg at det hadde vært litt kult med flyfotografier i prospektet og annonsen. Det er det jo ikke så mange annonser som har, hvis man ser bort fra dronebilder i lav høyde da. Kristin knipset en haug med bilder, og vi fikk med hele 1 stk. i annonsen. :D
Neste tur gikk til Dagali flyplass med min far. Han jobbet i Rollag i Numedal før han pensjonerte seg, og jeg hadde lenge lovet han en flytur gjennom Numedal. Men først fløy vi altså til Dagali flyplass, og hadde en lunsjpause mens vi nøt den friske fjelluften. Etter avgang peiset vi over fjellet fra Dagali og inn i Numedal ved Rødberg. Vi fløy ca. 1000 fot over bakken inni dalen med fjellskråningene på hver side, som alltid er satans flott. Over Rollag sirklet vi et par ganger for at far fikk se den gamle jobben sin nærmere.
I slutten av september på en av de siste finværsdagene i 2016, tok jeg med Kristin til øya Læsø i Danmark. Jeg har lenge ønsket å ta turen dit, men det blåser alltid så innmari mye på den øya. Denne finværsdagen var det altså ikke særlig mye vind. Turen gjennom Sverige gikk smidig, og ikke lenge etter å ha rettet nesen fra svenskekysten og over Kattegatt får vi øye på øya. Høyden var FL 100, og det ble dermed en ganske bratt nedstigning mot kysten. Læsø flyplass er ubemannet, så etter å ha tatt farvel med Copenhagen Information, sendte jeg posisjoner blindt før landing på frekvensen til Læsø. Det var riktig flott utsikt med Vesterø i ene enden med bare havet rundt, og flyplassen på andre enden med bare skog rundt. Det var stødig motvind da vi landet, så landingen ble pen og behagelig. Kort tid etter fikk vi skyss med øyas eneste taxi (!) til Vesterø. Vi hadde dessverre bare en dagstur denne gangen, så det ble kun tid til en iskald rødspette og stekt øl (en alkoholfri sådan) i sola, og deretter en kort vandring på den dejlige stranda i Vesterø.
Sjekklister og G-krefter 
Artig å lese denne bloggen! Ny post fra 2017 å se frem til? :)