Det ble heller ikke noen langtur utenlands i 2019. Av de mer begivenhetsrike hendelsene var mørkeflygingsutsjekken jeg tok på begynnelsen av året. Dette har jeg skrevet om i en egen bloggpost. Utenom mørkeflygingsturene, hadde jeg to flyturer i sommerperioden.
Første turen var bare en liten rundtur i juli med tre landinger på Eggemoen og tre landinger på Hamar. Greit med noen landingsrunder når det er gått litt tid siden siste flyging.
Jeg har tidligere (i 2012) vært i Fjällbacka med Kristin, den gang med en Piper PA-28. Jeg skrøt mye av destinasjonen, og sverget på å ta turen dit igjen. I 2019 skjedde det, og den andre turen gikk til Fjällbacka flygfält med min svoger, niese og nevø fra Australia, nå i Cessna 172.
Fjällbacka ligger mindre enn en time fra Kjeller og har en fin gressbane på 740 m. Det var stas for passasjerene å lande på en gressbane. Normalt går det bare i asfalt med de vanlig passasjerflyene. Landingen ble fin og bløt, men selvsagt humpete når vi først begynte å rulle på banen, siden gress.
Fjällbacka er en fin liten kystlandsby, og etter å ha kommet oss inn til sentrum med taxi, var første stopp Restaurang Matilda for lunsj. Den voksne passasjeren kunne kose seg med en kald pils på bryggerestauranten, mens piloten selvsagt valgte alkoholfritt.
Midt i sentrum av Fjällbacka er det mulig med en topptur opp til Vetteberget, hvor man får utsikt over både tettstedet og skjærgården. Utsikt fra flyet eller fra bakken? Ja, takk, begge deler! Sist gang jeg var i Fjällbacka, fikk vi ikke tid til å ta turen opp dit. Det er bygget trapper hele veien opp, så det er enkelt å vandre opp.
Etter å ha vandret litt i gatene og kikket innom turistsjappene hvor min svoger skulle ha et shotglass (han samler fra alle steder han har vært), dro vi tilbake til flystripen. På hjemturen til Kjeller tok vi en ekstra runde rundt Fjällbacka og en omvei om gedigne Vänern på FL 100, slik at australierne fikk sett den på en skikkelig måte. Vakkert!
Sjekklister og G-krefter 