2012 – En oppsummering

Så hva gjorde jeg flyåret 2012? Det ble ikke så mange flytimer som jeg håpet på, litt pga. uheldig vær og litt pga. sparing til bolig. Uansett, 16 timer flyging er bedre enn ingen flyging. :) Året startet med to flyturer i Melbourne, Australia da jeg var der i mars/april. Der fikk jeg både testet ut stor trafikkert småflyplass og skyskraperflyging. Jeg har tidligere skrevet om disse turene i en annen bloggpost.

Da jeg omsider kom hjem til Norge var jeg ivrig på å få PFT’en i boks, siden det allerede var blitt nærmere mai og flysesongen var godt i gang. Jeg tok derfor ikke Cessna 172-utsjekken samtidig med PFT som jeg opprinnelig hadde tenkt. PFT’en ble godkjent etter bare én treningstur til Rygge, så flykunnskapene satt fremdeles godt. Jeg brukte hele starten av sommeren til å få ordnet utsjekk på Cessna 172, men både dårlig vær og mangel på instruktører gjorde at jeg aldri kom igang. Så jeg valgte å spare moroa til PFT 2013.

Selv om jeg ikke fikk prøve meg på Cessna 172, gjorde jeg mye annet gøy i 2012. Etter PFT’en fikk jeg avtalt en instruktørtur til Reinsvoll, som jeg aldri hadde fått sjansen til å dra til i løpet av utdannelsen, for å trene på kortbane og grusbane. Reinsvoll er bare 600 m lang og har en del hindringer foran tersklene, noe som gjør den til en ypperlig treningsplass for kortbane. Det var veldig gøy å komme lavt inn over trærne inn mot bane 34, og ved landing på bane 16 måtte innflygingen være på skrå pga. en ås rett foran terskel. Grusbanen var satans humpete under utrulling for take-off. Det føltes nesten som om skranglete LN-DAX skulle knekke sammen, selv om jeg visste at det ikke ville skje. :)

Turen til Reinsvoll var egentlig for å bli trygg nok til egen tur på flystripe uten asfalt. Valget falt på Fjällbacka rett over grensen til Sverige, en knapp time fra Kjeller. Flystripen er 800 m gress, er relativt bred og har få hindere i begge baneretninger, altså en fin gressbane å begynne med. Da vi landet der, var det ikke en annen sjel i sikte. Kristin, LN-MTJ og jeg hadde kun selskap av en parkert traktor og en rautende ku. :) De som eier Fjällbacka Flygfält er så snille at de har tre sykler til utlån, så vi tok en sykkeltur til det idylliske tettstedet Fjällbacka, hvor vi tok oss en $100-matbit på en lokal restaurant mens vi nøt skjærgårdslivet. Fjällbacka Flygfält kommer høyt på lista over de beste flyplassene jeg har reist til med småfly. Anbefales sterkt!

Så hvordan skulle man toppe Fjällbacka. Vi prøvde oss på Trysil som nettopp hadde fått 800 m asfalt. Etter å ha tatt snarveien gjennom Gardermoen CTR, havnet vi i en bitteliten regnskur rett nord for Starmoen. Deretter suste vi gjennom en stor regnbue, noe Kristin syntes var fryktelig artig. Et glimrende eksempel på de små gledene man får med småfly. :) Trysil flyplass ligger midt i svarte skogen, og det var ikke akkurat mye å finne på. Vi hadde tatt med engangsgrill, så vi endte opp med å bare spise $100-grillpølser på flyplassen med LN-MTJ pent parkert i bakgrunnen.

Den siste turen i 2012 var i august. Jeg hadde lenge lovet min far en tur opp med småfly. Sist gang han fløy småfly var så langt tilbake som i 1968, så det var jammen på tide igjen. Faren min er Saab-eier, så hvorfor ikke dra til Trollhättan for å titte på Saab-museet. Det var strålende vær og lite vind, og turen med LN-NAR tok en snau time via en høyde på 7500 ft. Det som er så fint med Sverige er at man får lande på flyplassene der utenom åpningstiden. Og som en ekstra bonus slapp vi attpåtil landingsavgiften, siden vi ikke kom i åpningstiden. På Trollhättan flyplats ble vi møtt av hyggelige folk i den lokale flyklubben, som tilbød å kjøre oss til Saab-museet (i en Volvo). Landingen på Trollhättan gikk rolig for seg og var bløtere enn bløtest, så jeg skremte heldigvis ikke faren min fra å ta turen hjemover igjen også. :)

Turer jeg hadde planlagt men ikke fikk tatt pga. værhindring: Flytur til Metaltown-festivalen i Göteborg, flytur til Nightwish-konsert i Trondheim, date i Røros med kjæresten og vennetur til Klanten. Vi får ta dem i 2013 i stedet. :)