Flyåret 2013

Plutselig var vi ved årets slutt, og det er igjen på tide å blogge om hvordan flyåret 2013 har artet seg. Dette året ble definitivt mer begivenhetsrik enn forrige år med hele 34 timer. Det skyldtes en sommer med veldig mye godvær, men også at jeg tok utsjekk på Cessna 172 Skyhawk (C172) og glasscockpit, som krevde sitt av timer. Og ikke minst en svært gøysom lengre tur til Duxford i England med to flykamerater.

Det startet med utsjekk på C172. Siden det tok lang tid å få instruktør, ledig fly og vær til å klaffe, måtte jeg ta årets PFT (periodisk flygetrening) på gode gamle Piper PA-28 for å få satt igang flygingen. Jeg hadde en frist til å få utsjekkene i boks innen vi skulle fly til Duxford i midten av juli, og heldigvis rakk jeg det med 2 ukers margin. Jeg fløy totalt ca. 6 timer før jeg fikk utsjekken (3 touch & go-turer til Rygge med LN-NRF). I tillegg til LN-NRF (uten glasscockpit), fløy jeg én tur med LN-NRO på 1 time for å få glasscockpitutsjekken.

Det var en del nye ting å bli vant med i C172 kontra PA28, men det gikk raskt å bli vant til dem. Blant annet gjaldt det gass-spaken, som er noe annerledes, og av en eller annen grunn hadde jeg en tendens til å gi gass når jeg vil trekke av gass og omvendt. Men uvanen ga seg etter de to første turene. Siden C172 er et høyvinget fly er den også mer sensitiv til sidevind. Hvis man ikke sørger for å korrigere med balanseror, vil man lettere kunne flippe under landing når vinden tar tak i vingen. Noen ganger glemmer jeg å holde sidevindskorreksjonen også etter at hjulene har tatt bakken, så jeg merket fort denne effekten. :)

Årets desidert mest begivenhetsrike tur gikk som nevnt til Duxford i England, og målet var flyshowet Flying Legends, som bare har fly fra andre verdenskrig eller tidligere på programmet. Turen gikk via Danmark og Nederland på vei til, og på veien tilbake også Tyskland og Sverige. Jeg delte turen med to flykamerater, Ola og Anders, og vi fløy 6 timer hver. Mine legs gikk mellom Aarhus og Groningen, samt over den Engelske kanal mellom Midden-Zeeland og Manston. På veien hjem fløy jeg fra Bembridge på Isle of Wight til Lydd, og mellom Bremen og Billund.

Den mest fantastiske opplevelsene på turen må være kryssingen av den Engelske kanal i 1000 fot (pga. lav skybase). Det å cruise rett over skipene i lav høyde, se den Engelske kysten komme nærmere og nærmere og plutselig gå fra belgisk ATC med gebrokkent engelsk til perfekt engelsk på britisk ATC. Se film av turen over den engelske kanal nedenfor.

Det var også veldig, veldig gøy å plutselig fly over grensen til Nederland samme dag og bare drøye 4 timer siden vi forlot Norge. Det var mye mindre krevende å fly i Tyskland, Nederland og England enn vi først regnet med, og ATC var alltid svært hjelpsom (unntatt i Skrydstrup TMA). Vi lærte masse på turen, så kjør på og kom deg ut av Skandinavias lenker om du har sjansen og penger til det!

Jeg skal ikke bable mye mer om denne turen, siden Anders allerede har skrevet to lengre bloggposter om den med masse videoklipp (del 2 her). Fly og les (men les ferdig min først)! :) Om du er sugen på flere bilder, har jeg lagt ut fyldige album fra turen på Google+. Der finner du også et album med bilder fra selve flyshowet.

Etter Duxford fikk jeg gjennomført to planlagte langturer til, takket være det gode sommerværet. Den første gikk over en helg med kona til Stockholm. Det var hennes første tur i C172, og det skal sies at hun opplevde turen mer behagelig enn med PA28. Egen passasjerdør uten å måtte traske inn oppå vingen, moderne interiør med normale setebelter og god utsikt fra cockpit bidro til det. Vi landet på Bromma flyplass, hvor vi fikk gratis transport til terminalen og tok vanlig flybuss inn til byen. Veldig kjekt! Dessverre har Bromma etter bare noen måneder blitt vesentlig mer GA-fiendtlig, så vi tok turen i grevens tid. En kort film fra landingen på Stockholm Bromma finner du nedenfor

På vei hjem ankom vi Kjeller rett før en kraftig tordenbyge. Over grensen til Norge begynte det å humpe kraftig og det blåste opp mot 15 knop sidevind mens vi landet på Kjeller. Kristin ble litt svett, men heldigvis hadde jeg sidevindstreningen i orden. Hvis jeg skulle gjort noe bedre, måtte det vært å tatt left base leg til bane 12 i stedet for right for å få motvind. Det gikk litt for raskt fra base til finale, og det er greit å ha en godt stabilisert finale i sterk sidevind.

Hvert år siden jeg tok lappen har jeg forsøkt å få til en flytur til en konsert eller musikkfestival, men har alltid endt opp med å kjøre pga. dårlig vær. Dette året klaffet det derimot fullstendig, og Kristin og jeg dro til Trondheim sammen med en venn av oss (Terje) for å se Within Temptation. Turen over fjellheimen til Værnes gikk unna på drøye 2 timer (en biltur hadde tatt 7-8 timer), så vi tok oss tid til en sightseeingrunde over Trondheim, hvor vi også sirklet over konsertscenen ved Nidarosdomen. Moro å se den fra lufta. Landingen gikk som smurt med 10 knop motvind og et ventende SAS-fly (sorry for at vi forsinket dere med et halvt minutt, kjære 150 SAS-passasjerer). Video av landingen har jeg selvsagt også:

Konserten med Within Temptation var herlig, som alltid. Etter en god natts søvn bar det tilbake til Oslo for enda en konsert med samme band. Terje syntes hans første småflytur var veldig stas, og vi fikk også creds av bandet for vårt valg av transportmiddel. :)

Ellers besto dette flyåret av noen treningsturer hit og dit, samt tre sightseeingturer over Oslo med venner. Dette året har jeg altså fått dekket ytterligere 3 punkter på lista jeg lagde mens jeg tok lappen (Groningen, Stockholm og Billund), så nå er det nesten på tide å lage en ny. :) Allerede nå er det gryende flyturplaner for neste år. Jeg skal en tur til sørvest-USA, og da blir det mest sannsynlig en flytur over Grand Canyon med Cirrus SR20/22, slik Anders allerede har gjort og anbefalt. Muligens skal jeg også på en lengre tur ned i Europa igjen med Anders og Ola. Destinasjon er dog ikke 100% bestemt enda. :)