[27.07.10 og 28.07.10] Vindkast på Rygge igjen, litt touch & go på Rakkestad og flyving i liksom-skyer

To nye dager med landingsøvelser. Gjenstående i B-blokken er å takle sidevindslandinger og flare tilfredsstillende. De er ikke enkle å få god tek på altså. Jeg mestrer ellers stort sett alle deler av flyvingen jeg hittil har lært bra nå. :) Radio går veldig mye bedre, og jeg får med meg mer av det som blir sagt. Jeg snakker også uten at instruktøren ber meg om det. Denne gang fikk jeg også prøve meg på Oslo Approach igjen og Farris, men fraseologien er litt uvant i forhold til på Rygge.

På Rygge den ene dagen var det vindkast opp mot 19 knop. Det er ikke akkurat favorittforholdene mine å øve landing i. Mye turbulens rett over rullebanen fører til at jeg blir kastet alle mulige veier. Man må være svært rask på rorene under slike forhold. Erland demonstrerte én landing, og han kompenserte svært raskt og riktig. Hadde vært fint å kunne mestre vindkast slik som han, men så har han jo ~1000 flytimer også da. :) Litt av problemet mitt er at jeg har for lav hastighet høyt over banen under slike forhold. Det gjør det vanskeligere å kontrollere flyet. Det er svært viktig at jeg holder 80 knop (litt høyere hastighet pga. gusten) neste gang jeg lander i vindkast. Ellers er jeg ikke helt god på sideslip. Det må ganske mye kraft til for å gi nok utslag på sideroret, så jeg trenger å presse på mer der slik at flyet ikke begynner å svinge når jeg vrir balanseroret andre veien. Klarer å etablere meg rett på finale hver gang, så noe er i alle fall bra.

Slike skylapper måtte jeg ha på meg hele veien fra Rygge til Kjeller, slik at jeg ble tvunget til å kun se på instrumentene.
Slike skylapper måtte jeg ha på meg hele veien fra Rygge til Kjeller, slik at jeg ble tvunget til å kun se på instrumentene. © Jeppesen

På vei tilbake måtte jeg fly med skylapper eller «hette», noe som gjør at du ikke kan se ut, bare instrumentene (så bittelitt, men bare helt nederste del av vinduet). Man skal se mest på gyrohorisonten (det er nå din visuelle referanse), og kun ta korte blikk på de andre instrumentene. Fløy hele veien tilbake fra Rygge i liksom-skyen. Klarte det bra, og holdt både høyde og kurs stort sett riktig. Man skal ikke svinge mer enn en standard rate turn under slike forhold (needle på streken). Vansklighetsgraden kommer når man blir desorientert ved at instruktør svinger som helvete først, så dette var nok bare en forsmak. Egentlig er denne delen for D-blokken, men siden vi må fly hele veien til Rygge for å gjøre touch & go, må vi jo gjøre noe på veien. Da blir det i alle fall færre instruksjoner etter solo. Da jeg tok av skylappene, føyk et annet fly ganske nær rett foran oss. Erland hadde kontroll over situasjonen, men flyet foran oss holdt seg litt lavt. Han var i 1500 fot, men skulle vært i 2000 fot siden han var på vei ut fra Kjeller.

Gyrohorisonten
Gyrohorisonten. Foto av as737700 (Creative Commons).

Men det var mer trafikk gitt. Meldte left base da vi var på vei inn i left base til rullebane 30, men plutselig meldte et annet fly det også. Erland reagerte raskt, bringer flyet opp i høyde og gjør en go-around. Jeg tar over 1500 fot over rullebanen på Kjeller. Men det var litt vindkast på Kjeller også, så den gode landingen uteble. Driftet sideveis, landet litt hardt og litt inn på banen. Argh, jeg må få has på den sideveis bevegelsen.

Under den andre flytimen var det derimot ingen vind på Kjeller, men det er «alltid» litt vind på Rygge. Det sies at Rygge ble bygd med innebygget sidevind. Men denne dagen var det i alle fall ikke vindkast, så jeg fikk endelig trent normalt på sidevindslandinger. Men før vi tar turen til Rygge, må jeg fortelle om hva som skjedde før vi dro fra Kjeller. Erland hadde nettopp kommet tilbake med en annen elev, og siden jeg var klar og hadde tatt walk-around, spurte han om jeg ville fyre opp flyet, takse til holding alpha og ta run-up’en mens han gjorde seg ferdig. Yihi! Helt alene i flyet for første gang, og en liten forsmak på solo. Jeg klarte meg forøvrig helt fint. :D

Så over til Rygge. På vei inn fra Kambo meldepunkt til right downwind, møtte vi et annet småfly som var på vei til å svinge fra base inn på downwind. Her skulle tårnet sørget for mer separasjon, for vi syns det var litt nærme. Det er altså viktig å se ut selv om man er i kontrollert luftrom, for tårnet kan faktisk gjøre feil. Med rolig sidevind var vanskelighetsgraden langt mindre enn sist da det var vindkast, og jeg hadde mye større mestringsfølelse. Jeg var veldig obs på farten denne gangen, og kontrollerte flyet bedre på vei ned mot rullebanen. Etter noen landinger var jeg etterhvert flinkere til å kompensere rett mot sidevinden, også under take-off. Det er en veldig positiv utvikling. Noen landinger var veldig bløte, men det var fortsatt noen med litt sideveis bevegelse. Flarer bedre, men kan fremdeles flare enda mer. Klarte etterhvert dette med å sparke nesa i rett stilling like før flyet toucher ned bedre enn før.

Rakkestad flyplass, her sett fra rullebane 15.
Rakkestad flyplass, her sett fra rullebane 15. © 2008 Petr & Klara

Etter Rygge, hadde vi ytterligere litt tid og tok turen til Rakkestad (ENRK) for noen flere landinger. Rakkestad ligger ca. 10 min fra Rygge. Den er omtrent like tynn som Hamar, men litt lenger med sine 1080 m. Det spesielle med Rakkestad er landingsmønsteret. Man flyr først til et av meldepunktene (Brekke i vårt tilfelle), og krysser så 90 grader på rullebanen i 2000 fot. Deretter svinger man høyre uansett om man skal bruke rullebane 33 eller 15, og flyr så normale landingsrunder med 1500 fot på downwind. Flotte landinger i følge instruktøren. Satte noe langt inn på banen ved første landing, men resten var det intet å si på. Det var helt vindstille, så det var langt lettere enn på Rygge noen minutter tidligere. Men det var gøy å få til perfekte landinger! :D Det ble fire kjappe touch & go (tre på 33 og en på 15) før vi satte kursen hjemover.

Svingekoordinatoren. Når vingen er på streken flyr man en normal rate turn, og vil da ha svingt 180 grader på 1 min.
Svingekoordinatoren. Når vingen er på streken flyr man en normal rate turn, og vil da ha svingt 180 grader på 1 min.

Hele veien tilbake fløy jeg med skylapper. Det er egentlig ikke så vanskelig. Denne gang fikk jeg forsøke meg på standard rate turn 2 ganger, dvs. svinge med needle på strek i 1 min. for å komme 180 grader rundt. Erland tok tida og det stemte, så jeg svingte på riktig måte. :) Jeg svingte på kurs etter Erlands instruksjoner, og da vi var etablert på finale fikk jeg ta av skylappene. Etter en halvtime med kun glaning på instrumentene, blir det litt som å brått åpne gardinene rett etter å ha våknet.

PS: Var det du som skulle med Norwegian DY2796 fra Rygge til Tromsø 27.07.2010 kl. 18:50. Da var det jeg som gjorde at dere måtte vente litt med å ta av. Mens Norwegian-flyet sto klar, klatret jeg ut fra rullebane 12. LN-NRK klatrer dårlig, så jeg var i bare 500 fot på tidspunktet tårnet ba meg svinge venstre. :P

Reklame

Publisert av flygeek

Jeg har vært flygeek store deler av livet. Akkurat når interessen kom vet jeg ikke, men det kan ha vært fra og med jeg ropte "nå kræsjer vi" under landing med rutefly som 5-åring eller når jeg startet å spille Flight Simulator 4.0 som 8-åring. Men man kan ikke fly flysimulator resten av livet som flygeek. Den ultimate dyrking av flyinteressen når man ikke har penger til profesjonell flyutdanning er PPL-A, Private Pilot License for motorfly. Bloggen forteller min vei mot å bli pilot fra første flytime til oppflygingen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..