Endelig hadde asken fra Eyjafjallajökull lagt seg, og luftrommet var åpnet for VFR-trafikk igjen. Været var flott med noen skypatcher her og der, og litt vind.
I dag ble jeg litt stolt, for jeg utførte take-off helt selv, uten at Erland hjalp til. :D Jeg holdt meg stabilt langs senterlinjen til rullebanen mens hastigheten økte. Jeg hadde visst funnet akkurat det rette siderorspresset som var nødvendig for å holde den sidelengse propellkraften i sjakk. Da jeg nådde 55 knop trakk jeg i stikka, og vips var vi oppe. Så flere ganger bak meg for å sjekke at vi holdt oss på linje med rullebanen, og det gjorde vi siden jeg beholdt siderorspresset under hele oppstigningen.
Da vi hadde komme opp i 1500 fot møtte vi et Widerøe-fly på vei mot Gardermoen rett over oss idet jeg svingte mot Øyern. Erland kommenterte at den var nærme, kanskje 1000 fot, men noen kollisjonsfare var det langt ifra. Skulle gjerne likt å vinket til pilotene i det andre flyet, men så nær får man ei komme.
Det var litt turbulent denne gangen også. Turbulensen gjør det litt vanskeligere å trimme syns jeg, siden flyet beveger seg opp og ned hele tida, så jeg får ikke denne trimmingen helt til å sitte. Derfor ber jeg dere lesere be til værgudene om litt mindre turbulens til neste gang. :)
Vi trente videre på direkte overganger. Klarte overgangene mellom stigning og svinger bedre enn før, og prosedyrene for hva jeg skulle gjøre med forgasservarme, turtall etc. i de forskjellige situasjonene satt bedre. Jeg ser fortsatt litt for mye på instrumentene når jeg svinger, men jeg er flinkere til å holde rett svingevinkel ved å se ut. Må lære meg å finne en referanse i terrenget som jeg svinger etter i stedet for å glane på retningsgyroen hele tida. Viktig å se ut så mye man kan når man flyr, for da flyr man rett og slett bedre. Instrumentene er der til hjelp.
Vi prøvde videre stigning i 65 knop i stedet for 75 knop, samt sakteflyging uten (60 knop) og med (55 knop) flaps. Det gikk ganske bra siden det er relativt lette øvelser, men det var vanskeligere å holde flyet level under sakteflyging med flaps. Øvde også på 10 graders sving under sakteflyging, som var litt vanskelig å holde når flyet hadde så lav fart. Man får høyere steilehastighet når man krenger, så det er ikke lurt å krenge for mye når man flyr så sakte.
Til slutt demonstrerte Erland tidlig stall og prosedyren for å komme seg ut av den, og jeg fikk prøve litt etterpå. Når stalladvarselen piper skal man ganske enkelt senke nesa før stallen får utvikle seg videre. På vei hjem fikk jeg svinge en liten runde i 15oo fot. Det var ganske gøy å ligge såpass lavt og svinge. Får litt mer følelsen av å fly når man har veiene, bilene og trærne så nærme.
Jeg snakket mer i radio denne gangen, og var generelt flinkere til å huske hva jeg skulle si. Men jeg må få det helt inn hva jeg skal si i de forskjellige situasjonene, slik at jeg slipper å nøle på radioen. En annen ting jeg har hatt liten mental kapasitet til så langt er å lytte til hva andre sier på radioen. Akkurat det er en smule viktig. :)
Under landingsrunden brukte jeg litt lang tid på landingssjekklisten, så det var Erland som initierte landingen med uttak av flaps etc. denne gangen. Tror det kan være lurt å lære seg sjekklisten utentatt for å slippe å se ned under landingen, hvor det er über-viktig å se ut. Landingen var ikke så god denne gangen. Hadde litt for lav hastighet da vi nærmet oss thresholden til rullebanen, og hadde ikke helt kontroll da vi skulle flare. Erland gjorde derfor det meste denne gangen, men landingen er en av de tingene som skal terpes når vi begynner med B-blokken av opplæringen. Taksing derimot sitter bra nå. :>
Ser ut til at det er regnbyger på vei, som er litt buhu, men jeg får håpe været er godt nok på tirsdag når neste flytime er planlagt.
Sjekklister og G-krefter 