Jeg skulle egentlig fly på tirsdag, men LN-NRK ble tatt inn til teknisk på kort varsel, og venter nå på deler fra USA pga. feil på forgasser. Litt synd, for jeg var godt forberedt. Jeg hadde lært meg noen viktige sjekklister og nødlandingsprosedyren utentatt, og hadde øvd litt på radiobruk. Det er tydelig at jeg har et ønske om å fly igjen, for jeg drømte at jeg hadde flytime. :)
I begynnelsen av drømmen var alt normalt, og jeg utførte take-off fra Kjeller. Men så begynte de rare tingene, som bare skjer i drømmer. Under oppstigningen måtte vi komme over en stor ås, og når vi kom på toppen av den stupte jeg ned langs terrenget og inn i en sky litt nedenfor, mens instruktøren så vettskremt ut i setet ved siden av meg. Jeg var litt flau, men det gikk bra, for plutselig var vi nede på en liten flyplass på andre siden av åsen. Der skulle vi hente en fallskjerm, for det viste seg at en av timene i PPL-A inkluderte fallskjermhopping alene. I utlevering-av-fallskjerm-bygningen dultet jeg albuen borti instruktøren min og lo. Sa det var en god fleip, for jeg visste jo at man ikke kunne hoppe i fallskjerm alene uten øvelse. Jeg var overbevist om at det skulle være tandemhopping fra en Hercules, men det viste seg at instruktøren var seriøs.
Etter å ha fått fallskjermen satte vi den på en menneskedukke på en sykkel ved flyplassen, satte oss inn i en gammel Volvo 240 (som jeg hadde en gang i tida) og kjørte tilbake til Kjeller. Instruktøren håpet jeg hadde tid til en kort time dagen etter dagen i drømmen, men jeg kunne ikke for jeg skulle på konsert. Etterpå fortalte jeg vennene mine at jeg skulle hoppe i fallskjerm. Jeg sa jeg ikke hadde gjort det hvis jeg ikke hadde måttet det for å få flylappen.
Det er godt å se jeg gjør alt for flylappen, koste hva det koste vil. :)
Jeg skal faktisk på konsert neste tirsdag (med Kate Havnevik), og utifra flybookingnettsiden ser jeg at Erland muligens har satt av LN-NFU, den andre PA-38 ved NRFK, til meg akkurat den dagen. Får vel gi beskjed om at jeg på tirsdag verken kan ha flytime eller hoppe i fallskjerm.
Sjekklister og G-krefter 
Hei :) Ser det er et line hopp (?) du utfører? Selv går jeg med planer om å hoppe i fallskjerm – ta kurs neste vår/sommer, – for det er en drøm jeg har hatt siden jeg var liten (og nå er jeg da 31 :) ) – og det er utrolig innspirerende å se andre kaste seg ut i fra fly, – jeg har en sterk følelse av at det er noe helt ubeskrivelig over dette med å kaste seg ut i fra et fly flere tusen meter over bakken, og kjenne at det kiler i magen (for det må jo kile noe utrolig i magen???? ) og kjenne vinden i mot ansiktet….. :D Har du tatt «fallskjermlappen»? Og hvordan opplevde du ditt aller første hopp? Og hopper du aktivt?
Blir glad for en liten mail tilbake om dine hopp-erfaringer :)
Lykke til videre med luft kunster og alt annet du måtte foreta deg!
:) Hilsen Nina.
Hm….hahahahahaha, har jeg missforstått helt her??? Hopper du ikke i fallskjerm? Blei brått litt usikker her :) :P
Akk ja Nina, jeg har fulgt med på allt (?) vel nesten da, av det du skriver på nettet. Det er neimen ikke lite…men fallskjermhopping også ??? Tror ikke jeg skal komme med noen flere kommentarer.
ED
Hei flygeek…
Gøy og følge med på din «flykarriere».. stå på ! Har selv vært medlem i veterangruppa på Kjeller i endel år, er crew chief på bikkja, LN-WNO Birddog. og har mange timer sammen med Jarle Mauritzen som flyr den og LN-MAZ, Saab Safir. For ikke og snakke om «Tiger Møll» MAX, det er en helt spesiell følelse og fly acro i åpen cocpit. Vel lykke til vidre, vi sees kansje på ENKJ en dag, Har forresten vært vakt ved line de siste årene på flydagen.
ED
Hyggelig med positiv tilbakemelding. :) Gleder meg til å prøve andre flytyper etterhvert, men nå gjelder det å spikre den oppflygingen.
Jeg er bare en random fallskjermhopper som tilfeldigvis leste denne bloggen siden den handlet om fallskjermhopping, men det gjør jo også at jeg kan svare på det du lurer på :)
Jeg har også alltid lyst til å hoppe i fallskjerm, så det startet jeg med da jeg var 16.
Du har helt rett i at det er en ubeskrivelig følelse! Jeg vil nå prøve å forklare den følelsen likevel, ja det er sant at det kan kile i magen, men dette er en skjelden følelse. Jeg har kun hatt den èn gang fra vanlig hoppfly. Det var helt uuuutrooolig. Har du kjørt Japp Spaceshot på Tusenfryd? Den kiler i magen den også, men den kilingen jeg opplevde var 10 ganger mer intens og varte i 10-15 sekunder. Det var uten tvil det morsomste fallskjermhoppet jeg har hatt.
Denne følelsen er vanskelig å få fra fly siden de flyr fremover i en fart på 180 kilometer i timen, noe som gjør at du først faller noen sekunder fremover før du begynner å falle mer og mer nedover. Kilingen i magen kommer av det bråe fallet, som når Jappen farer nedover. Eller, når man hopper fallskjerm fra helicopter!!!
Linehopp, som jeg også startet med opplevde jeg egentlig som litt kjedelig, men nå hopper jeg aktivt fra 10 000 fot flere ganger hver lørdag. DET er gøy! Uforklarelig gøy! Så skal jeg gi deg et råd? Start med fallskjermhopping. Du vil ikke angre!