Short final til bane 29 på Linköping Flygplats.

Flyåret 2018: Skottland, Gotland og slutt på futt over den norske fjellheimen

Jeg holdt meg stort sett i nord dette året med flere mellomlange turer, blant annet over det skotske høylandet og til Orknøyene med en Piper PA-28 fra Inverness, en helg til Visby i Gotland og en tur over fjellene på Nordvestlandet som ikke gikk helt etter planen.

Det var ikke så enkelt å få med Anders på langtur til utlandet dette året. Småbarnslivet må prioriteres selv over flyving, tro det eller ei, så Ola og jeg tok et par korte turer i stedet. Den ene turen gikk nordover til Optand Flygplats ved Östersund i Sverige. Jeg styrte skuta på vei til, og fikk en fin landing i litt urolig vind på bane 18.

Touchdown bane 18 på Optand Flygplats i Östersund.
Touchdown bane 18 på Optand Flygplats i Östersund. © 2018 Michael Katz

På den andre turen var vi heldige med bra vær både øst og vest i Norge. Dermed passet det veldig bra å fly over fjellet mot Vestlandet, og vi valgte oss ut Molde som destinasjon. Det blåste ganske kraftig i høyden, ca. 30-40 knop i 8.000 fot. Da vi skulle ta oss over fjellheimen rundt Geiranger kom vi til et punkt der flyet nektet å klatre mer og begynte å synke med full throttle pga. den kraftige vinden. Vi hadde grei høyde over fjelltoppene, men var enda ikke kommet til høyeste punkt, og det var ikke forsvarlig å fortsette uten mulighet til å stige mer. Ola, som satt bak spakene, besluttet dermed å snu tilbake til Kjeller. En riktig avgjørelse!

Over fjellheimen på Nordvestlandet på vei mot Molde.
Over fjellheimen på Nordvestlandet på vei mot Molde. © 2018 Michael Katz
Vi snur tilbake pga. for sterk vind over fjellene! Her flyr vi over Lom og ser innover Ottadalen langs riksvei 15 mot Geiranger.
Vi snur tilbake pga. for sterk vind over fjellene! Her flyr vi over Lom og ser innover Ottadalen langs riksvei 15 mot Geiranger. © 2018 Michael Katz

Etter landing og refueling på Kjeller var det mer en nok tid til å finne på noe annet. Vi hadde begge aldri besøkt nye Gullknapp Flyplass utenfor Arendal som nettopp hadde fått større bane med full oppmerking. Jeg tok over spakene, og flyturen dit tok i underkant av timen. Det ble en knallfin innflyging og landing, og på bakken slo vi av en prat med den lokale flyplassgjengen som skrøt mye av plassen og mente flyplassen i Kristiansand (Kjevik) kom til å få hard konkurranse.

Sommerferien dette året gikk til roadtrip i Skottland i juni, hvor vi blant annet var i Edinburgh, på Isle of Skye og på en av Skottlands minste whiskey-destillerier. Men ingen ferie uten en flytur også! På slutten av turen havnet vi Inverness, og der hadde jeg avtalt en flytur med den lokale flyskolen Highland Aviation. Vanligvis sender flyskolene i utlandet meg opp med instruktør, men denne skolen var helt ok med å gi meg en pilotstudent som co-pilot og guide. Hun tok seg av radio og prosedyrer, mens jeg kunne konsentrere med om å fly og se.

Meg med co-pilot og guide Anna.
Meg med co-pilot og guide Anna. © 2018 Kristin Charlotte Carlsson

Jeg hadde opprinnelig booket en Cessna 172, men denne maskinen var på service, så i stedet ble det en Piper PA-28 Cherokee. Noen år siden jeg satt bak spakene på en slik, men det var veldig stas å prøve igjen. Det er mye jeg liker veldig godt på Cherokee-en. Cockpit og spaker er litt «grovere» og flyet sitter veldig godt i lufta. Det er vanskelig å beskrive, men Piper PA-28 føles rett og slett litt mer fly ut enn Cessna 172, som er en noe «snillere» flytype.

Bak spakene igjen på en Piper PA-28 Cherokee.
Bak spakene igjen på en Piper PA-28 Cherokee. © 2018 Kristin Charlotte Carlsson

Vi hadde satt av 2-3 timer, og med den tiden til rådighet kommer man langt. En mulig destinasjon var landing på en strandbane på Isle of Barra ved vestkysten, men da hadde det bare blitt med det, og vi hadde gått glipp av veldig mye annet. Det hadde vært gøy, og ikke noe man ofte får sjansen til, men vi valgte å fly langs østkysten nordover og til Orknøyene. Planen var egentlig å lande på en bane der, men det blåste ganske kraftig denne dagen, og jeg besluttet at vi bare skulle ta en rundflyging i stedet. Slik var ruta (legg merke til hvor dårlig jeg var til å beregne ventemønster i vinden før landing på Inverness :P):

Langs østkysten så vi langt inn i det skotske høylandet, og fikk med oss Loch Ness og flere andre sights. Over Orknøyene sirklet vi lavt over et par steinsirkler og andre attraksjoner, blant annet så vi Ring of Brodgar (steinsirkler), Skara Brae (bosetning fra før år 0) og Old Man of Hoy (steinformasjoner ved kysten). Ingen av turistene i turistbussene under oss fikk sett så mye på så kort tid!

Landingen i en god del sidevind på RWY 23 på Inverness Airport ble eksemplarisk og imponerte både passasjer og andrepilot. Selv om det var lenge siden jeg satt bak spakene på en Piper PA-28, ser det altså ut til at flytypen fortsatt sitter godt. Film av avgang og landing her (avgang var fra RWY 29, den minste banen på Inverness Airport):

Det ble flere turer til Sverige. I juli tok jeg med min far til Linköping hvor vi besøkte Flygvapenmuseum i byen. Museet har en veldig stor samling med gamle svenske militærfly. Jeg kom over flere gamle Saab-fly jeg aldri hadde hørt om, spesielt fra andre verdenskrig.

Den siste Sverige-turen, og også den sisten turen for året, gikk til Visby på øya Gotland med Kristin i august over en helg. Etter at jeg var på en veldig kort visitt på Gotland med Anders og Ola i 2016, hadde jeg lenge hatt lyst til å ta turen tilbake igjen for å se litt mer enn vi fikk til på en veldig kort kveld.

Det var knallvær hele helgen, og flyturen til Visby ble utført i ett strekk uten mellomlanding, noe som bare tok 2 timer og 20 minutter. Denne gangen valgte jeg å stige helt opp til 13.000 fot for å få litt ekstra glidedistanse midt over havet mellom det svenske fastlandet og Gotland. Så høyt har jeg aldri steget før! Dette er det maksimale man har lov til uten oksygen i flyet, men kun i 30 minutter før man må ned til den andre grensen på 10.000 fot hvor det ikke er noen tidsgrense. Det er også nær det maksimale Cessna 172 klarer (14.000 fot). Det var like gøy å komme over havet inn mot den store øya denne gangen som sist. Innflygingen gikk smooth, og vi fikk raskt klarering til å lande på bane 21.

Visby er en kjempefin småflydestinasjon jeg anbefaler sterkt. Det er mye å gjøre på øya, og Visby er en idyllisk liten by med en flott middelaldermur rundt. På lørdagen leide vi sykler og syklet på landsbygda sydover, og stoppet innom en koselig liten gårdscafé. På søndagen var det tilfeldigvis middelalderfestival i byen hvor vi var innom markedet, og deretter vandret langs halve muren rundt (den er lang, så vi rakk ikke hele). Begge dager måtte vi selvsagt innom Europas største isbar, hvor du garantert finner iskremen du ønsker. Av andre ting er det mange fine strender på øya, og du finner også en fornøyelsespark (Kneippbyn) med Pippi Langstrømpes hus (Villa Villekulla), så Gotland er en veldig fin destinasjon å ta med barna til.

Vi vurderte å svippe innom med flyet til den andre flyplassen på Gotland, Bunge Flygfält, som ligger veldig nær den lille øya Fårö i nord. Det rakk vi dessverre ikke, og det blir spart til en annen gang. Etter avtale med tårnet på Visby tok vi et par runder over Visby før vi vendte nesen hjemover. Med mye motvind klokket turen hjem inn på hele 3 timer 10 minutter, så den turen føltes vesentlig lenger enn på veien til. Igjen: Visby på Gotland, anbefales!

Utsikt over Visby etter avgang.
Utsikt over Visby etter avgang. © 2018 Kristin Charlotte Carlsson
Hjertet av Visby innenfor ringmuren i bakgrunnen.
Hjertet av Visby innenfor ringmuren i bakgrunnen. © 2018 Kristin Charlotte Carlsson
Reklamer

Flygeekens eventyr i 2016

Det ble en ekstra sen bloggpost om fjorårets eventyr denne gangen. Å bytte bolig tar noen ganger fryktelig mye av tida. Men nok om det, her er oppsummeringen av hvordan 2016 gikk for flygeeken.

Etter den årlige PFT-turen til Rakkestad, valgte jeg Frya Flyplass i Ringebu som første destinasjon. Frya hadde jeg fløyet til en gang tidligere med instruktør da jeg tok lappen, og minnet om flotte dalsøkk, offset innflyging og brekende sauer ga mersmak. Flyplassen ligger rett nord for Lillehammer, ca. 1 time fra Kjeller. Banen er 800 m lang, men er smal og ujevn. Fra Lillehammer og nordover mot Frya går flyturen inni Gudbrandsdalen med fjellsider på hver side. Denne siste delen før man når Frya er svært flott, og jeg blir aldri lei av å fly den.

Vel fremme ved Frya tok jeg en overflyging for å blant annet varsle om at her kommer det et fly for å lande (og bråke litt). Greit å gjøre, siden stripa brukes i blant til andre aktiviteter som modellfly. Touch & go på denne flyplassen er relativt heftig. Man må passe på fjellsider i alle kanter og retninger, og finalen til bane 28 er offset forbi en liten fjellknaus. Man flyr i lav høyde langs E6 først (hørt i en bil nedenfor: SE MAMMA, FLYYYY!), før man brekker av og liner opp på senterlinjen av banen på short final. Etter noen runder touch & go parkerte jeg flyet for å nyte stillheten man ikke har i Oslo. Denne gangen dessverre ikke avbrutt av brekende sauer bak hangarene, men i alle fall hadde jeg igjen hele flyplassen for meg selv.

View this post on Instagram

Sommer = fly! 🌞 #ringebu #gudbrandsdalen

A post shared by Michael Katz (@katzair) on

Hvert år siden 2013 har jeg dratt på langtur med mine flykamerater Ola og Anders. Vi har tidligere fløyet småfly til blant annet England og Tsjekkia. Dette året gikk flyturen til Finland via VisbyGotland. Avgang fra Kjeller ble noe forsinket, siden vi glemte å si ifra til piloten som brukte flyet før oss om å ikke fylle for mye fuel. Vi måtte dermed ta et par ekstra runder i Oslo-området for å bruke opp litt. Tre menn med bagasje for en langhelg gir selvsagt begrenset vekt i en liten Cessna 172.

IMG_1593
Ola gjør seg klar til å fly oss til Västerås i Sverige. © 2016 Michael Katz

Første etappe gikk til Västerås for å fylle litt fuel, før jeg tok meg av siste leg for dagen derfra til Visby. På veien ble det flere og flere skyer. Først fløy vi litt on top, før vi fikk en god del skyer foran oss med mye vertikal utstrekning. Så det litt opp og ned og litt sikksakk på den turen, og en del oppkall til Sweden Control om at vi endret høyde. Et par regnskyll (aka gratis flyvaskehall) ble det på oss også før vi seilte utover Østersjøen forbi lange Öland. Jeg sørget for å legge ruten vår innom nordsiden av øya i tilfelle vi usannsynligvis skulle få motorstopp akkurat der.

IMG_1665
Flygeeken styrer skuta mot Gotland. © 2016 Michael Katz
IMG_1654
Mange skyer på veien til Visby, gjør det nødvendig å fly litt sikksakk. © 2016 Michael Katz
IMG_1666
Livvester er på for turen over sjøen fra fastlandet til Gotland. © 2016 Michael Katz
IMG_1713
Her har vi akkurat passert en gratis vaskehall i lufta. © 2016 Michael Katz

Det er alltid gøy å få øye på land (her: Gotland) i det fjerne over åpent hav, som bare blir større og større dess nærmere og nærmere man kommer. Jeg timet nedstigningen perfekt, og endte opp i 1000 fot cirka der vi ble bedt om å sirkle av tårnet mens vi ventet på ankomstklarering. Heldigvis var ventemønsteret for VFR over havet rett utenfor havnen til Visby, så vi hadde noe å se på mens vi sirklet. Klarering fikk vi omsider. Da bar det tvers over Visby, og rett inn på left base og finale til bane 03 akkompagnert av den flotte utsikten mot rullebanen ved kysten. Landingen ble pen, og turen til GA-området gikk på en idyllisk liten taksebane sør for rullebanen over en tverrgående gresstripe. Vi avsluttet dagen selvsagt med opptil flere pils i Visby.

IMG_1737
Vi nærmer oss Gotland. © 2016 Michael Katz
IMG_1777
I ventemønster over havet utenfor Visby. © 2016 Michael Katz
IMG_1795
Final approach til bane 03 på Visby Lufthavn. © 2016 Michael Katz
IMG_1805
Fremme og parkert i Visby. © 2016 Michael Katz

Anders tok over stikka neste dag, og lettet fra gresstripa på Visby flyplass rett ut mot havet. Første destinasjon var Stockholm Skavsta. Planen var å reise til Helsinki, men tiden begynte å bli knapp, så vi bestemte oss å avslutte reisen i Turku. Ola fløy neste leg fra Skavsta til Turku. På veien var det formidabel utsikt mot Stockholm før vi satte flynesen utover havet mellom Sverige og Finland. Vi var kommet til et relativt tett skylag i lav høyde over finskekysten idet nedstigningen startet. Ola hadde stålkontroll, siktet flyet inn mot et hull i skylaget, og schvupp var vi gjennom og ble belønnet med et dritkult landskap med bittesmå øyer overalt i havet. Det gikk radig inn mot Turku, og plutselig var vi i byen. Det er ikke så mye mer å si om den, annet enn at det var en ganske døll by. :) Neste dag fløy vi bare via MariehamnÅland (som vi dessverre ikke fikk tilbrakt mer tid på) og Stockholm Skavsta (det var få andre åpne alternativer i østre Sverige) før vi landet helskinnet på Kjeller igjen.

IMG_2242_edit
Ola entrer finalen til bane 12 på Kjeller. © 2016 Michael Katz

Det ble tid til tre turer til før sesongen ble avsluttet. Ene turen gikk over Oslo, men denne gangen med et viktig oppdrag. Siden vi var i gang med å selge leiligheten vår, tenkte jeg at det hadde vært litt kult med flyfotografier i prospektet og annonsen. Det er det jo ikke så mange annonser som har, hvis man ser bort fra dronebilder i lav høyde da. Kristin knipset en haug med bilder, og vi fikk med hele 1 stk. i annonsen. :D

Screenshot from 2017-06-25 18-04-03
Eget luftfoto av leiligheten vår brukt i boligannonsen. © 2016 Michael Katz

Neste tur gikk til Dagali flyplass med min far. Han jobbet i Rollag i Numedal før han pensjonerte seg, og jeg hadde lenge lovet han en flytur gjennom Numedal. Men først fløy vi altså til Dagali flyplass, og hadde en lunsjpause mens vi nøt den friske fjelluften. Etter avgang peiset vi over fjellet fra Dagali og inn i Numedal ved Rødberg. Vi fløy ca. 1000 fot over bakken inni dalen med fjellskråningene på hver side, som alltid er satans flott. Over Rollag sirklet vi et par ganger for at far fikk se den gamle jobben sin nærmere.

IMG_2776
Like før landing på Dagali flyplass. © 2016 Michael Katz
IMG_2782
Liten pause på Dagali Flyplass før Numedal. © 2016 Michael Katz

I slutten av september på en av de siste finværsdagene i 2016, tok jeg med Kristin til øya Læsø i Danmark. Jeg har lenge ønsket å ta turen dit, men det blåser alltid så innmari mye på den øya. Denne finværsdagen var det altså ikke særlig mye vind. Turen gjennom Sverige gikk smidig, og ikke lenge etter å ha rettet nesen fra svenskekysten og over Kattegatt får vi øye på øya. Høyden var FL 100, og det ble dermed en ganske bratt nedstigning mot kysten. Læsø flyplass er ubemannet, så etter å ha tatt farvel med Copenhagen Information, sendte jeg posisjoner blindt før landing på frekvensen til Læsø. Det var riktig flott utsikt med Vesterø i ene enden med bare havet rundt, og flyplassen på andre enden med bare skog rundt. Det var stødig motvind da vi landet, så landingen ble pen og behagelig. Kort tid etter fikk vi skyss med øyas eneste taxi (!) til Vesterø. Vi hadde dessverre bare en dagstur denne gangen, så det ble kun tid til en iskald rødspette og stekt øl (en alkoholfri sådan) i sola, og deretter en kort vandring på den dejlige stranda i Vesterø.

IMG_2856_edit
På vei til Læsø med Kristin. © 2016 Michael Katz
IMG_2880_edit
Kristin under vingen på Læsø. © 2016 Michael Katz
IMG_2961_edit
På autopilot inn mot Kjeller ved solnedgang. © 2016 Michael Katz