Flygeekens eventyr i 2016

Det ble en ekstra sen bloggpost om fjorårets eventyr denne gangen. Å bytte bolig tar noen ganger fryktelig mye av tida. Men nok om det, her er oppsummeringen av hvordan 2016 gikk for flygeeken.

Etter den årlige PFT-turen til Rakkestad, valgte jeg Frya Flyplass i Ringebu som første destinasjon. Frya hadde jeg fløyet til en gang tidligere med instruktør da jeg tok lappen, og minnet om flotte dalsøkk, offset innflyging og brekende sauer ga mersmak. Flyplassen ligger rett nord for Lillehammer, ca. 1 time fra Kjeller. Banen er 800 m lang, men er smal og ujevn. Fra Lillehammer og nordover mot Frya går flyturen inni Gudbrandsdalen med fjellsider på hver side. Denne siste delen før man når Frya er svært flott, og jeg blir aldri lei av å fly den.

Touch & Go at #ringebu in #gudbrandsdalen. #avgeek #instapilot #touchandgo

A post shared by Michael Katz (@katzair) on

Vel fremme ved Frya tok jeg en overflyging for å blant annet varsle om at her kommer det et fly for å lande (og bråke litt). Greit å gjøre, siden stripa brukes i blant til andre aktiviteter som modellfly. Touch & go på denne flyplassen er relativt heftig. Man må passe på fjellsider i alle kanter og retninger, og finalen til bane 28 er offset forbi en liten fjellknaus. Man flyr i lav høyde langs E6 først (hørt i en bil nedenfor: SE MAMMA, FLYYYY!), før man brekker av og liner opp på senterlinjen av banen på short final. Etter noen runder touch & go parkerte jeg flyet for å nyte stillheten man ikke har i Oslo. Denne gangen dessverre ikke avbrutt av brekende sauer bak hangarene, men i alle fall hadde jeg igjen hele flyplassen for meg selv.

Sommer = fly! 🌞 #ringebu #gudbrandsdalen

A post shared by Michael Katz (@katzair) on

Hvert år siden 2013 har jeg dratt på langtur med mine flykamerater Ola og Anders. Vi har tidligere fløyet småfly til blant annet England og Tsjekkia. Dette året gikk flyturen til Finland via VisbyGotland. Avgang fra Kjeller ble noe forsinket, siden vi glemte å si ifra til piloten som brukte flyet før oss om å ikke fylle for mye fuel. Vi måtte dermed ta et par ekstra runder i Oslo-området for å bruke opp litt. Tre menn med bagasje for en langhelg gir selvsagt begrenset vekt i en liten Cessna 172.

IMG_1593
Ola gjør seg klar til å fly oss til Västerås i Sverige. © 2016 Michael Katz

Første etappe gikk til Västerås for å fylle litt fuel, før jeg tok meg av siste leg for dagen derfra til Visby. På veien ble det flere og flere skyer. Først fløy vi litt on top, før vi fikk en god del skyer foran oss med mye vertikal utstrekning. Så det litt opp og ned og litt sikksakk på den turen, og en del oppkall til Sweden Control om at vi endret høyde. Et par regnskyll (aka gratis flyvaskehall) ble det på oss også før vi seilte utover Østersjøen forbi lange Öland. Jeg sørget for å legge ruten vår innom nordsiden av øya i tilfelle vi usannsynligvis skulle få motorstopp akkurat der.

IMG_1665
Flygeeken styrer skuta mot Gotland. © 2016 Michael Katz
IMG_1654
Mange skyer på veien til Visby, gjør det nødvendig å fly litt sikksakk. © 2016 Michael Katz
IMG_1666
Livvester er på for turen over sjøen fra fastlandet til Gotland. © 2016 Michael Katz
IMG_1713
Her har vi akkurat passert en gratis vaskehall i lufta. © 2016 Michael Katz

Det er alltid gøy å få øye på land (her: Gotland) i det fjerne over åpent hav, som bare blir større og større dess nærmere og nærmere man kommer. Jeg timet nedstigningen perfekt, og endte opp i 1000 fot cirka der vi ble bedt om å sirkle av tårnet mens vi ventet på ankomstklarering. Heldigvis var ventemønsteret for VFR over havet rett utenfor havnen til Visby, så vi hadde noe å se på mens vi sirklet. Klarering fikk vi omsider. Da bar det tvers over Visby, og rett inn på left base og finale til bane 03 akkompagnert av den flotte utsikten mot rullebanen ved kysten. Landingen ble pen, og turen til GA-området gikk på en idyllisk liten taksebane sør for rullebanen over en tverrgående gresstripe. Vi avsluttet dagen selvsagt med opptil flere pils i Visby.

IMG_1737
Vi nærmer oss Gotland. © 2016 Michael Katz
IMG_1777
I ventemønster over havet utenfor Visby. © 2016 Michael Katz
IMG_1795
Final approach til bane 03 på Visby Lufthavn. © 2016 Michael Katz
IMG_1805
Fremme og parkert i Visby. © 2016 Michael Katz

Anders tok over stikka neste dag, og lettet fra gresstripa på Visby flyplass rett ut mot havet. Første destinasjon var Stockholm Skavsta. Planen var å reise til Helsinki, men tiden begynte å bli knapp, så vi bestemte oss å avslutte reisen i Turku. Ola fløy neste leg fra Skavsta til Turku. På veien var det formidabel utsikt mot Stockholm før vi satte flynesen utover havet mellom Sverige og Finland. Vi var kommet til et relativt tett skylag i lav høyde over finskekysten idet nedstigningen startet. Ola hadde stålkontroll, siktet flyet inn mot et hull i skylaget, og schvupp var vi gjennom og ble belønnet med et dritkult landskap med bittesmå øyer overalt i havet. Det gikk radig inn mot Turku, og plutselig var vi i byen. Det er ikke så mye mer å si om den, annet enn at det var en ganske døll by. :) Neste dag fløy vi bare via MariehamnÅland (som vi dessverre ikke fikk tilbrakt mer tid på) og Stockholm Skavsta (det var få andre åpne alternativer i østre Sverige) før vi landet helskinnet på Kjeller igjen.

IMG_2242_edit
Ola entrer finalen til bane 12 på Kjeller. © 2016 Michael Katz

Det ble tid til tre turer til før sesongen ble avsluttet. Ene turen gikk over Oslo, men denne gangen med et viktig oppdrag. Siden vi var i gang med å selge leiligheten vår, tenkte jeg at det hadde vært litt kult med flyfotografier i prospektet og annonsen. Det er det jo ikke så mange annonser som har, hvis man ser bort fra dronebilder i lav høyde da. Kristin knipset en haug med bilder, og vi fikk med hele 1 stk. i annonsen. :D

Screenshot from 2017-06-25 18-04-03
Eget luftfoto av leiligheten vår brukt i boligannonsen. © 2016 Michael Katz

Neste tur gikk til Dagali flyplass med min far. Han jobbet i Rollag i Numedal før han pensjonerte seg, og jeg hadde lenge lovet han en flytur gjennom Numedal. Men først fløy vi altså til Dagali flyplass, og hadde en lunsjpause mens vi nøt den friske fjelluften. Etter avgang peiset vi over fjellet fra Dagali og inn i Numedal ved Rødberg. Vi fløy ca. 1000 fot over bakken inni dalen med fjellskråningene på hver side, som alltid er satans flott. Over Rollag sirklet vi et par ganger for at far fikk se den gamle jobben sin nærmere.

IMG_2776
Like før landing på Dagali flyplass. © 2016 Michael Katz
IMG_2782
Liten pause på Dagali Flyplass før Numedal. © 2016 Michael Katz

I slutten av september på en av de siste finværsdagene i 2016, tok jeg med Kristin til øya Læsø i Danmark. Jeg har lenge ønsket å ta turen dit, men det blåser alltid så innmari mye på den øya. Denne finværsdagen var det altså ikke særlig mye vind. Turen gjennom Sverige gikk smidig, og ikke lenge etter å ha rettet nesen fra svenskekysten og over Kattegatt får vi øye på øya. Høyden var FL 100, og det ble dermed en ganske bratt nedstigning mot kysten. Læsø flyplass er ubemannet, så etter å ha tatt farvel med Copenhagen Information, sendte jeg posisjoner blindt før landing på frekvensen til Læsø. Det var riktig flott utsikt med Vesterø i ene enden med bare havet rundt, og flyplassen på andre enden med bare skog rundt. Det var stødig motvind da vi landet, så landingen ble pen og behagelig. Kort tid etter fikk vi skyss med øyas eneste taxi (!) til Vesterø. Vi hadde dessverre bare en dagstur denne gangen, så det ble kun tid til en iskald rødspette og stekt øl (en alkoholfri sådan) i sola, og deretter en kort vandring på den dejlige stranda i Vesterø.

IMG_2856_edit
På vei til Læsø med Kristin. © 2016 Michael Katz
IMG_2880_edit
Kristin under vingen på Læsø. © 2016 Michael Katz
IMG_2961_edit
På autopilot inn mot Kjeller ved solnedgang. © 2016 Michael Katz
Reklamer

[26.09.10] Navigasjonstur til Frya

Min andre navigasjonstur gikk til Frya i Gudbrandsdalen. Spennende, der har jeg ikke vært før tror jeg! Turen skulle gå via Hamar for å fuele på veien til, og via Brandbu VOR på veien tilbake. Planleggingen denne gang gikk mye bedre, spesielt siden jeg la til flere sjekkpunkter på rutevalget mitt. I tillegg studerte jeg ruten på kartet nøye, slik at det skulle bli lettere å gjenkjenne hvor jeg var i terrenget.

Atter en septemberdag med kjempevær. Etter take-off tok jeg kontakt med Oslo Approach og åpnet flightplanen da vi suste forbi meldepunktet Sørum. Fraseologien satt veldig godt denne gangen. Kursendringen nordover hadde jeg satt ved Vormsund, som er lett gjenkjennelig i terrenget og ligger rett utenfor kontrollsonen til Gardermoen (hvor vi ikke skal fly inn uten at vi har noe der å gjøre). Det var mye motvind på vei opp, så det ble en lengre tur til Hamar enn vanlig (ca. 45 min.). Det var litt turbulent på starten av turen, men det syns jeg egentlig bare er gøy. :) Jeg holdt bra kurs opp, men hadde nok lagt til litt for stor vindkomponent. Merker man det er det bare å kompensere ved å redusere vindopplegget litt. På vei oppover Mjøsa spurte jeg Erland hvor han ville ha nødlandet. Det var mye skog og lite med jorder. Erland ville valgt sjøen, siden det ikke er noen bølger og nær folk og fe. Å nødlande i tett skog kan være litt gambling.

Omsider dukket Hamar opp, og det ble en long finale inn til bane 33 fra 2500 fot. Ingen vind ved bakken! Dessverre ble det en litt dårlig start på dagen med ren trepunktslanding. Ble litt lurt av at rullebanen buler litt oppover, og jeg landet selvsagt på bulen. Alltid en unnskyldning. :) På Hamar stoppet vi ved fuelpumpa, og fylte opp. Med to i flyet når vi ikke Frya uten stopp. Jeg husket at flightplanen måtte lukkes, og ringte Gardermoen Briefing. Når man lander på en ikke-kontrollert flyplass må man huske å lukke flightplanen selv. Fristen er 30 min. etter planlagt landingstid, og den er viktig å holde. Glemmer du det, vil du bli forsøkt oppringt før det blir satt igang full redningsaksjon, og det kan bli dyrt. Så bar det rett opp igjen til meldepunktet Brummundal Bridge nord for Hamar, og like etterpå far vi forbi Lillehammer og Hafjell. Jeg hadde egentlig planlagt 4500 fot, men Erland sa det ikke var nødvendig å stige så høyt. Jeg trodde man måtte holde høyder etter halvsirkelregelen fra 3000 fot, og valgte høyde deretter. Men denne regelen gjelder visst fra 3000 fot over bakken under deg, ikke 3000 fot over havnivå.

 

Frya i Gudbrandsdalen. Frya flyplass ligger til venstre på midten av bildet.
Frya i Gudbrandsdalen. Frya flyplass ligger til venstre på midten av bildet. Foto av jechstra (Creative Commons)

Det varte ikke lenge før det var det på tide med nedstigning. Vi fløy over åsene rundt Gudbrandsdalen i cruisehøyden, men under nedstigningen kom vi under disse. Det er svært gøy å fly inni dalen med to massive fjellsider på hver side. :D Vel nede i 1600 fot flatet vi ut ved Ringebu (meldepunkt Gåsøya). Når man kommer til en ukontrollert flyplass uten aktivitet på radioen må man fly over rullebanen først, for å sjekke at banen er klar. Erland sa det noen ganger er modellflyaktivitet på Frya, og et fly som kommer inn for landing hører man ikke før det er rett over deg. Banen var fri og fin. Etter passering måtte jeg ta en bratt sving inn på downwind for å ikke å havne i fjellsiden på den andre siden av elven i dalen. Innflygingen til Frya ligger rett ved en liten bakketopp, og man må derfor komme skrått inn på finalen. Det er moro å fly i norsk natur altså. Denne gangen landet jeg bra. Erland ba meg stoppe motoren med magnetene i stedet for mixture (som er normal prosedyre), for at vi ikke skulle få problemer med å starte motor etterpå. Motoren hostet og harket på den fuelen den fortsatt hadde i systemet selv om nøkkelen var av. Morsomt! Etter å ha stoppet motoren slik, må man ikke fikle med propellen, siden den kan starte av seg selv om den har litt fuel å rutte med. Flyplassen var heeeelt øde. Alt jeg hørte var lyden av sauer som breket og klinget i det fjerne. Flightplanen trengte jeg ikke lukke, siden jeg hadde gjort det i lufta før landing. Det var egentlig feil, for det er under landing og avgang det oftest skjer ulykker, og da er det greit å ha søk- og redningstjeneste. Flightplanen pleier vi bare å lukke i lufta før landing på Kjeller.

Flygeeken på Frya etter en vellykket landing.
Flygeeken på Frya etter en vellykket landing. © 2010 Flygeeken

Vi tok av etter en kort pause. Det var et bratt berg rett i mot meg ved avgang, men jeg svingte selvsagt litt unna. Lurte veldig på hvordan vi skulle komme oss opp på fjellet sydover hvor jeg hadde lagt den videre ruten, siden var var helt nedi dalen. Heldigvis lå det en pent plassert slak bakke opp til topps like vest for Frya, akkurat som om naturen hadde tilpasset seg til flyplassen. Vi fløy langs denne i en bratt vinkel i 65 knop (vanligvis 75 knop). Tretoppene kom nærmere og nærmere, men jeg fulgte med ned til venstre på min side. Siden bakken var ganske bred, kunne vi fint ha snudd før vi hadde fått et par grantrær i understellet. Til slutt var vi på toppen, og der var det jommen snø. Erland forslo en rute litt vekk fra trekket mitt for å komme rundt de høyeste toppene. Holdt nå 4000 fot. Når jeg så var kommet forbi de høyeste punktene, stilte Erland inn VOR-instrumentet og ba meg følge den. Men vi var for langt vekk fra radiofyret og for lavt i terrenget, så den dro meg mye off course. I tillegg var det vanskelig å finne fram til rett kurs igjen pga. det lite navigasjonsvennlige terrenget med bare bart fjellandskap og noen sjøer her og der. Neste sjekkpunkt var Rv. 250 (stedlinje). Ikke et godt punkt, men var ikke så mye annet å velge blant i det terrenget. Erland pekte på Randsfjorden, og sa jeg var kommet litt langt vekk fra ønsket trekk (ØT). Svingte meg inn på kurs igjen, og kunne nå endelig følge Brandbu VOR. Man må ikke svinge for mye mot VOR-fyret når man er rett ved, siden man da går inn i «cone of confusion» hvor VOR-instrumentet vil peke i alle retninger

Slik ser en VOR ut.
Slik ser en VOR ut.

Nå var det lett å navigere igjen. Dalene hjalp meg å finne rett vei. Så gikk det raskt siden vi hadde medvind, og plutselig var vi like før Nittedal. Jeg skulle ha tatt kontakt med Oslo Approach mye tidligere og lukket flightplanen, for nå var det masse prat på frekvensen slik at jeg ikke kom til. Til slutt kom jeg til, og da fikk vi varsel om trafikk mot oss. Akkurat da var vi kommet ved Nittedal, og måtte svinge brått til høyre for punktet. Men det andre flyet passerte rett over oss i 2000 fot. Nå ser jeg hvor viktig det er å holde 1500 fot inn og 2000 fot ut. Men like viktig er det å begynne med nedstigning og frekvensbytte tidligere, slik at man rekker å danne seg bilde av trafikken rundt meldepunktet. Fy meg! Det var et helikopter som meldte climb-out og sving mot Oslo i det vi var på vei til å krysse utflygingen fra bane 30. Men det var god margin. Vi så helikopteret passere foran oss, og meldte at vi hadde det i sikte. Landingen var i litt sidevind. Fikk skjev nese rett før touch-down, men sparket nesa raskt i rett stilling og landet bra. All landingstreningen har gitt sine frukter. Hurra for flygeekens oppgraderte landingsreaksjoner! :)