[08.08.10, 18.08.10 og 25.08.10] Finpuss før solo

Det begynner å nærme seg solo, så nå gjenstår bare en del finpuss. :) Hadde først en kort time over Øyern hvor jeg øvde på nødlanding, steep turns, slow flight, stigende svinger og spiraler. Over Øyern ble vi møtt av en veldig stresset Oslo Approach. Først fikk vi ikke svar da vi kalte dem opp, og da vi prøvde på nytt fikk vi beskjed om å «standby». Vi ventet leeeenge, og så prøvde instruktøren min en gang til. Oslo Approach svarte da med et stort sukk. Noen ganger føler man seg litt til bry på de frekvensene, men-men… Alle øvelsene gikk ganske greit, unntatt nødlanding. Det er vel den øvelsen jeg synes er hardest å gjøre bra av alle øvelsene hittil. Problemet er ikke nødlandingssjekklisten, men det å velge seg ut det beste jordet. Landingen på Kjeller var meget pen og bløt, men så var det jo også vindstille.

LN-NRF på Kjeller
LN-NRF på Kjeller © Nedre Romerike Flyklubb

Neste time var det tid for finpuss på landinger. Det var overskyet i 2000 fot, så vi fløy rett under skydekket. Man skal egentlig holde seg 300 m vekk fra skyene i vertikal retning, men siden man også skal holde seg i 2000 fot ut fra Kjeller, må man bruke skjønn og velge den regelen man mener gavner flysikkerheten best. Vi fløy om kapp til Rakkestad med LN-NRF, en Cessna 172, fra Kjeller, som også skulle fly landingsrunder på Rakkestad. Vi lettet fra Kjeller først, men LN-NRF kom selvfølgelig frem før oss. Mye sprekere fly, som jeg gleder meg til å prøve. :) I tillegg til de to flyene fra Nedre Romerike Flyklubb var det flere fly som dukket opp og tok full stop-landinger. Uvanlig med så mye trafikk på Rakkestad.

Det ble 14 touch & go på rullebane 33. Det var en del vindkast og up- og downdrafts, men nå hadde jeg fått litt tek på det og var flink til å kompensere korrekt med rorene, også mens jeg flaret (hadde kun én sideveis landing). I tillegg landet jeg alltid på senterlinjen. Og det er bra når det er litt vind. Flere bløte landinger ble det også. Ved siste landing fikk vi øye på en elg som lusket til venstre noen meter fra rullebaneterskelen, så vi informerte om elgfaren til de andre flygerne mens vi tok av. Mye en skal passe på som flyger. Øvde én nødlanding fra 1500 fot på vei tilbake, men svingte noe tidlig inn på base til jordet. Aldri en perfekt nødlanding. Grynt! Landet ekstremt fint på Kjeller etterpå. Erland synes landingene mine har blitt veldig bra, så nå blir det solo. :D

LN-ELG er en smule farligere enn LN-PIP.
LN-ELG er en smule farligere enn LN-PIP. Foto av Pesterussa (Creative Commons)

Men… Hele uka jeg var klar for solo, var det veldig ustabilt vær. I tillegg hadde ikke skolesjefen tid alltid, så for at jeg ikke skulle ruste igjen tok jeg en liten oppfriskningstime. Vi øvde på steep turns, sakteflyging og nødlanding igjen. Alt gikk bra, men jeg er fortsatt ikke fornøyd med nødlandinger. Men det gjettet du vel. :P Etter øvelsene satte jeg transponderen i 7700 i stedet for 7000. 7700 er koden for nød, og fører til at alarmen går hos flygelederen. :-S Det var ren automatikk, siden vi nettopp hadde øvd på nødlanding. Erland hadde armen i veien for transponderen da jeg satte den i altitude, så jeg oppdaget ikke feilen. Den var i 7700 bare noen sekunder, og vi beklaget til Oslo Approach. Nå har jeg i alle fall lært at jeg må dobbeltsjekke at koden er rett før jeg setter i altitude.

Kjeller flyplass sett fra en liten høyde.
Kjeller flyplass sett fra en liten høyde. © 2010 Flygeeken

Gjorde fire landinger på Kjeller før vi avsluttet timen. Er egentlig ikke lov å gjøre touch & go på Kjeller, men siden det snart er solo gikk det greit denne gangen. Var vindstille, så alle landingene var fine. Den første landingen var überbløt, andre var noe hardere, tredje var også litt bløt og siste var med knapt merkbar skjev nese. Jess, så jeg kan lande, i alle fall når det er vindstille. Den siste landingen tok jeg uten flaps og motorkraft. Merker at jeg flyter langt bedre uten flaps.

Solo neste. :)

[03.05.10, 05.05.10 og 08.05.10] Tre flytimer på en uke, og nesten ferdig med A-blokken

Denne uka hadde jeg hele tre flytimer, og er nå nesten ferdig med A-blokken som er grunnleggende manøvre. Nå skal jeg bare gjennom en progresjonssjekk med en annen instruktør før jeg går over i B-blokken. I B-blokken blir det opplæring i bl. a. nødprosedyrer, landing og radiobruk. I tillegg skal jeg ut på min første solotur (alene i flyet), noe jeg ikke føler meg riktig klar for enda. :-S Bare jeg får lært meg å lande, så snur nok den følelsen seg fort.

I den første av de siste tre flytimene merket jeg at jeg var generelt raskere på sjekklistene. Siden sist hadde jeg pugget sjekklister man bør kunne utenat, og nødprosedyren ved take-off sitter som et skudd. Kristin har vært flink til be meg si sjekklisten på tilfeldige tidspunkter:

Kristin: – Nødlandingssjekklisten! Fortfortfort!

Michael: – Iiik! Okayokayokay! On runway – Throttle off, brakes apply. Eeeh! After airborne – Nose down, 70 knots, land straight ahead. After 90 degrees turn – Land straight ahead or return to airfield. Before emergency landing – Fuel and switches off. Phew!

Enkel radio ser ut til å sitte bra nå, men jeg må prøve å snakke når jeg skal uten at instruktøren ber meg om det. Før man entrer rullebanen sier man: «Kjeller. LN-NFU. Entering runway for line-up 30.» Før take-off sier man: «Kjeller. LFU taking off 30.». Og når man har nådd 1500 fot fra rullebane 30 sier man: «Kjeller. LFU at Hellerudsletta 1500 feet heading south.»

Towering cumulus.
Towering cumulus.

På vei mot Øyern kom vi litt nær en bygesky (towering cumulus) som ga noen små fall i høyden og litt kiling i magen, og Erland ba meg derfor svinge litt unna skyen. Veldig moro å se effektene været skaper på flyet. :) Flytimen handlet stort sett om det samme som sist med diverse øvelser i manøvre, og jeg merker jeg er blitt flinkere til å følge riktige prosedyrer for hver øvelse. Denne gangen klarte jeg å holde en stigende sving perfekt når Erland dekket til instrumentene, så følelsen av hvordan flynesa ligger har blitt bedre. Vi trente i tillegg på full stall med og uten flaps. Prosedyren er da full throttle, forgasservarme av og flaps et hakk av. Andre hakk fjernes når positive climb er oppnådd. Jeg hadde en tendens til å peke nesa ned ved stallen, men det er å holde høyden man skal. På tilbakeveien fikk jeg beskjed om å ta frem kartet og finne meldepunktet Lutvann. Denne befinner seg litt til vest for radaren i Østmarka. Det er viktig å kunne identifisere meldepunktene ganske nøyaktig, slik at andre flygere vet hvor de har deg.

Noen meldepunkter rundt Kjeller. Her er Kukollen, Lutvann og Ullevålseter markert.
Noen meldepunkter rundt Kjeller. Her er Kukollen, Lutvann og Ullevålseter markert.

Bare to dager senere hadde jeg neste flytime denne uka. Jeg gjør take-off helt selv hver gang nå, og det er jo ganske kult. :) Over Øyern øvde vi på det samme som sist, men i tillegg fikk jeg prøve meg på steiling i climb, descent og i sving. Det er viktig å holde høyden hele tida under øvelsen. Steiling i climb var enkelt. Da er det bare å rette opp flyet. Ved steiling i sving skal man så raskt som mulig gi full motor og sideror, samtidig som forgasservarmen skal av, flapsen et hakk av og andre hakk ved positive climb. Siden det gikk så fort glapp jeg på forgasservarmespaken, og begynte å blø en del på finger’n. Men jeg var litt opptatt, så jeg la ikke merke til det før vi var på vei tilbake tvers over Oslos østkant. Det var en svært flott skue når sola så vidt hadde dukket under horisonten. Og ja, jeg så huset mitt. ;) Grunnen til at vi krysset Oslo denne gangen var for å ta en nærmere kikk på meldepunktet Ullevålseter i Nordmarka. Den var ikke så lett å få øye på, men det er altså en liten gård rett nedenfor Tryvann. Vi sirklet litt rundt den i 1500 fot før vi dro rett tilbake til Kjeller. Under landingen lå vi litt høyt, så Erland utførte en sideslip-manøver.

Transponder (midt på bildet).
Transponder (midt på bildet).

Tredje flytime denne uka hadde jeg på lørdag. Det var flott vær og mye aktivitet på Kjeller denne dagen. Take-off måtte utføres fort som fy, for det var et annet fly på finalen. Dermed hadde jeg ikke mye tid til å gjøre siste sjekk før take-off, men nå er jeg litt forberedt når en lignende situasjon skjer igjen. Vi rullet bortover litt utenfor senterlinjen, siden jeg måtte gi full throttle umiddelbart etter å ha snudd på enden av rullebanen, men det gikk likevel helt fint. Jeg trimmet faktisk stigevinkelen denne gangen, noe som er litt lurt, så slipper man å passe sånn på stikka under oppstigningen. Generelt sett er jeg blitt bedre på å trimme nå. Snakket på radio mye denne gangen, og fikk også forsøke meg på å kalle opp Oslo Approach. Da gir man seg først til kjenne med: «Oslo Approach. LN-NFU». Det var moro å motta svar fra noen etter å ha sagt noe i radioen. :) Deretter fikk vi en transponderkode som jeg stilte inn på transponderen. Denne gir kontrollsentralen oss for at de skal kunne identifisere oss på radaren. Man skal da sette transponderen i standbymodus før man setter inn koden i tilfelle man seiler forbi en av nødkodene på vei mot riktige tall.

Øvelsen denne gangen var kun en finpuss av alle tidligere øvelser, og jeg føler at jeg gjorde en skikkelig god jobb. Prosedyrene sitter godt og jeg er på en måte blitt litt mer i ett med flyet. Steileøvelsene og sakteflyging gikk også veldig bra. Det jeg trenger å jobbe med er å bruke visuelle referanser mer og å holde høyden bedre, for jeg har en tendens til å glemme det litt når jeg er opptatt av andre ting. Erland sier jeg må se oftere på høydemåleren enn de andre instrumentene, siden dette er noe man ikke kan se fra visuelle referanser. Flyging handler nemlig mye om å oppdage og korrigere avvik. I tillegg må jeg også sørge for å kompensere med sideror (se på kula i svingekoordinatoren) når jeg svinger og når jeg regulerer motor bort fra cruisehastighet. Jeg er blitt bedre på det, men glemmer det noen ganger. Til slutt tok vi en nærmere titt på meldepunktet på Kukollen. På kartet la jeg merke til en karakteristisk innsjø like ved punktet, som hjalp meg å identifisere det i terrenget. Over meldepunktet utførte vi en glidende sving ned til 1500 fot før vi satte kursen tilbake til Kjeller. Glemte meg litt da jeg gikk gjennom sjekklisten for landing, og dippet litt ned i 1400 fot. Instruktøren bemerket dette, dro umiddelbart i stikka og satte oss tilbake i rett høyde. Det er svært viktig å holde rett høyde så nær bakken. Det var mye sidevind under landingen, så jeg hjalp bare til med å regulere motor denne gangen. Gleder meg til å kunne utføre en landing helt alene!

Svingekoordinator. I en korrekt utført sving er kula i midten, og får få kula i midten må man kompensere med sideror mot kula ("step on the ball").
Svingekoordinator. I en korrekt utført sving er kula i midten, og for å få kula i midten må man kompensere med sideror mot kula ("step on the ball").

Jeg føler meg en god del tryggere på flyet etter alle flytimene denne uka. Det hjelper å ikke ha for lang tid mellom flytimene. Det forhåpentligvis litt mer spenning på bloggen når jeg nå går inn i litt forskjellige øvelser enn jeg hittil har hatt. Stay tuned!